TRIVELIG GJENSYN MED EKTE KLASSIKER ( 6.05.10 )
Gjenutgivelser, samlinger og nyopptrykk er nesten blitt daglig kost forserieforlagene, både norske og utenlandske. Det viser at babygenerasjonen fra 60-tallet endelig er blitt så etablert at man kan tjene (gode) penger på å gi dem barndommens helter igjen i ny innpakning. Noen utgivelser kan det være grunn til å undre seg over, men “Tintin på eventyr” er kanskje den aller beste nyopptrykksamlingen til dato, og blir nok et fast innslag i mange seriebokhyller.
“Tintin på eventyr” heter det siste samlingsprosjektet fra Egmont Serieforlaget, og første dobbeltbind er ute nå; “De syv krystallkuler” koblet sammen med “Soltempelet”. Forlaget har altså valgt å koble to og to album sammen i en stor hardcover, noe som virker fornuftig, tatt i betraktning de mange 1+1 bøkene Hergé laget, f.eks. Rackham/Enhjørningen, Månen t/r og Tibet/Blå Lotus, for å nevne noen.
Hver dobbeltbok kommer med en “Bonus companion-bok”, en nærmere studie av 12 hovedpersoner i Tintins galleri. Første companion er viet til de to dumm(dristig)e detektivene Dupont/Dupond, og mange andre kjenninger vil bli nærmere presentert sammen med de neste 11 dobbeltbøkene.
Hva kan man si om Hergé og Tintin som ikke er blitt sagt før? Absolutt ingenting. Bortsett fra at man kan bruke denne eminente serien til å stoppe kjeften på enhver som rakker ned på “kommersielle forlagsbaserte humor/stripeserier” – som nettopp dette er, og ved siden av Asterix, kanskje verdens beste eksempel på hvor bra nettopp slikt kan være.
Hvorfor skal vi seriesamlere kjøpe denne nyutgivelsen? Vel, hvis du ikke har Tintin fra før er det bare å løpe til forlaget og bestille (eller handle hos Outland/Tronsmo, dermed er den vel kanskje i åpent salg hos 5-6 butikker i Norge…). Serien skal være i samlinga di, basta.
Mine eksemplarer er blitt rimelig herpa etter å ha blitt lest av barn, venner og familie gjennom 25 år – så her får man en leseutgave som holder livet ut. Et annet pluss er sammenkoblingen av titler. “Soltempelet”, f.eks., kjøpte jeg som Allers-album, og hele 9 år skulle det gå før jeg skjønte sammenhengen og den brå starten i 1985, det var egentlig del II som ble utgitt først (???) og Semic utga del I, “Syv krystallkuler” i 1994. (Semic utga selvsagt del II på nytt året etter).
Fargeleggingen ser ut til å være den samme som de gamle norske utgivelsene, men tekst er reformattert til klassisk “Tintin-formskrift” slik det skal være, den støgge maskinteksta er vekk.
Companion-boka er liten og kjekk, med mange referanser til de dumme Dupondtenes opptredene i Tintin-universet.
Totalt sett en fabelaktig nyutgitt samling, som man enten MÅ HA, eller kjøpe som gave til noen som ikke har den. Anbefales!
På eventyr med Tintin: De syv krystallkuler + Soltempelet,
Inkl. gratis figurbok #1: Dupond/Dupont
Av: Hergé
ISBN 978-82-429-4289-0
128 sider
349 kroner
Egmont Serieforlaget
La det være helt klart, jeg er stort sett enig med anmelder når det gjelder Tintins kvaliteter. Tintin er en klassiker innen europeiske tegneserier. Ferdig med det.
Når det gjelder denne bokserien er jeg imidlertid ikke så imponert. Jeg har en lav terskel for å kjøpe slike samlinger som dette, om det nå er Asterix, Blueberry eller Sprint det er snakk om. Derfor bestilte jeg også et abonnement på Tintinserien, men jeg avsluttet abonnementet etter én bok. Her er bakgrunnen for det:
1) Albummene er ikke presentert i kronologisk rekkefølge. Dette burde være en selvfølge i våre dager. Bøkene trenger ikke nødvendigvis å utgis kronologisk (jfr. Lucky Luke eller Sprint), men de må kunne plasseres kronologisk i bokhyllen til slutt. Årstall på ryggen som i de nevnte serier er f.eks. en enkel måte å gjøre dette på.
2) Sammenkoblingen av alle 1+1-bøkene er ikke gjennomført. En såkalt tematisk orden fremfor en kronologisk fører til absurditeter som at to album som henger sammen havner i hver sin bok (“Faraos sigarer” og “Den blå lotus”). Jeg ser at det ligger en slags idé i bunnen om at historier med samme skurk eller biperson hører sammen, men dette er uansett en snodig måte å organisere albumserier på. Og “Den sorte øya” og “Det sorte gull” i samme bok? På grunn av fargen? Ærlig talt, det er ikke barn som kjøper disse bøkene.
3) Bøkene i seg selv er særdeles sparsommelig utstyrt. Å ta to og to album og putte dem i hardcover er ganske simpelt, det minner mest om den enkeltstående Sprint-boken som ble utgitt i 1995, mens det vi vil ha er selvsagt noe som tilsvarer den nylig avsluttede Sprint-bokserien.
4) Det eneste av redaksjonelle opplysninger som finnes i bøkene handler om originalutgivelser og om norske utgivelser. Selv dette er så knapt at det blir nærmest uinteressant. Det oppgis at “De syv krystallkuler” ble utgitt i Norge i 1985 og 1994 og at “Soltempelet” ble utgitt i 1978, 1985 og 1996. Det fremgår ikke hva slags utgivelser dette er? Tintin er utgitt av Schibsted, Allers, Semic og Egmont, i album og i hardcover. Det hadde kostet lite å si noe om dette.
5) Det fremgår heller ikke hvem som har oversatt, eller om det er snakk om en nyoversettelse. En rask gjennomgang av teksten i “Enhjørningens hemmelighet” viser at oversettelsen er nesten helt lik den som finnes i Allers sin albumutgave fra 1980 (den eneste andre norske utgaven jeg har tilgjengelig). Altså ingen nyoversettelse selv om det står “Translation text 2010” i kolofonen.
6) Estetisk smårusk; forsidene er kun gjengitt i knøttsmå format på forsiden. “Anegalleriet” mangler. Den faste baksideillustrasjonen er ingen steder å se.
Jeg har skjønt at dette er en norsk utgivelse av en bokserie som allerede foreligger på fransk, derfor kan kanskje ikke Egmont klandres for alle disse punktene. Problemet er at de velger nettopp denne bokserien når Tintin endelig skal få sin “luksusutgave” på norsk (de mikroskopiske bøkene som ble utgitt i en boks for noen år siden forbigås i pinlig stillhet).
Skuffelsen over den første boken gjorde at jeg gikk til innkjøp av noen av Carlsen Comics’ danske bøker fra noen år tilbake. Enkeltalbum i stivt cover, forfriskende mye bedre oversatt, og med en mer utfyllende kolofontekst som faktisk forteller noe om oversettelsen og om tidligere utgivelser. De danske bøkene ser ut som om de er gjort med omtanke for leserne, Egmonts “luksusutgave” ser ut som et hastverksarbeid.
Så jeg venter fremdeles på den ultimate Titin-bokserien på norsk. Den kan godt inneholde flere album pr. bok så lenge de er i riktig rekkeføge. Den bør ta med sort/hvitt-versjonene av alle de historiene der dette er aktuelt. Artikkelstoffet skal ikke være skilt ut i egne småbøker (småbøkene er forresten ganske kortfattede og overflatiske). Oversettelsene skal være gjennomgått på nytt. Den plukker nennsomt og bevisst fra det rikholdige litterære materialet som finnes om Tintin, en av de mest omskrevne albumserier i europeisk tegneseriehistorie. Når den bokserien kommer skal jeg bli abonnent. Men ikke denne gangen.
— Einar H. 05/07/10 09:22 #
Svært enig i dine solide betraktninger vedr. bokserien, Einar.
Jeg savnet også mer “fagstoff” (for å kalle det det) og info om oversettere, utgaver m.m.
Fargelegging og språk ser vi jo er gjort lite med siden førsteutgivelsene i Norge, og det er forsåvidt greit nok.
Sammenkoblingen to og to bind synes jeg fungerer, når de engang har valgt denne løsningen får de jo koblet sammen de bøkene som vitterlig hører sammen.
Kronologisk utgivelse? Muligens viktig, men nytelsen av seriens innhold blir ikke forminsket av at de velger denne rekkefølgen.
Jeg er redd for at den optimale utgivelsen du venter på ikke lar seg gjennomføre i denne verden, ettersom man her må se utgivelsene i forhold til markedet. En forsinket, gjennomarbeidet og DYR superutgave vil kun være interessant for de virkelig steinharde Tintin-fans. Egmont må vel, som de fleste forlag, skjele til hva som lar seg gjennomføre til en fornuftig pris som sannsynligvis blir innkjøpt, både av samlere, biblioteker (kjempeviktig!)og nye lesere, både som spontankjøp og som gaveartikler.
Feilsteget med mikroversjonen er et eksempel på hvordan det IKKE skulle gjøres, denne utgaven har i alle fall en rimelig god sjanse i et presset marked. Og markedet er tøft nå...
— Arild Wærness 05/07/10 13:05 #
Da Tintin ble utgitt i ny språkdrakt i Danmark og Sverige for noen få år siden ble det en stor suksess, noe som også ble de gamle utgavene til del.
På spørsmål fra Seriesamler´n (Seriesamlerklubbens legenadariske medlemsblad) nr. 1-2007 svarer klubbredaktør Egil Lyder dette på spørsmål om en nyoversatt Tintin-serie er aktuell i Norge:
“De norske oversettelsene ble fullstendig gjennomgått med sikte på homogenitet og konsekvens da vi ga ut boksen i 2004. Da ble også feil rettet. Tintin ble for øvrig ikke publisert så tidlig i Norge som i de andre skandinaviske landene, så vi har i det hele tatt ikke det samme behovet som dem for å modernisere oversettelsen når vi gjenugir albumene. Derimot vil leserne se forskjell på farger og trykkvalitet, da vi benytter helt nyoverhalt og digitalisert trykkteknisk materiale basert på faksimiler av de originale belgiske førsteopplagene i farger.”
Jeg antar det er boksversjonen som er basisversjonen for disse nye dobbeltutgavene, da sett bort fra den kronologiske rekkefølgen.
— jostein hansen 05/07/10 15:54 #
Det hadde vært mye mer interessant med en bokserie over Herges andre serier enn Tintin. Og som Einar skriver så klarer de heller ikke åkoble sammen de albumene som hører sammen, f.eks. “Faraos sigarer” og “Den blå lotus”. Hadde det ikke vært for de små minibøkene som følger med i abonnementet, hadde hele bokserien vært komplett uinteressant for min del. Seriesamlerklubben har allerede alle albumene i hardcover.
— Øyvind B 05/09/10 14:04 #
Arild skriver:
«Sammenkoblingen to og to bind synes jeg fungerer, når de engang har valgt denne løsningen får de jo koblet sammen de bøkene som vitterlig hører sammen.»
Men de får jo ikke til det, ettersom nevnte «Den blå lotus» og «Faraos sigarer» ikke er sammen, og sammenkoblingen ellers virker mer overfladisk enn gjnnomtenkt (Sort gull / Sorte øya).
«En forsinket, gjennomarbeidet og DYR superutgave vil kun være interessant for de virkelig steinharde Tintin-fans.»
Forsinket i forhold til hva? Og dette ER en dyr superutgave, eller luksusutgave som Egmont ynder å kalle det. Saken er at de mer gjennomarbeidede Asterix- og Sprintbøkene heller ikke koster mer enn dette. Jeg vil ikke ha en superutgave, jeg vil ha en ordentlig, gjennomarbeidet utgave. Å binde inn 2 og 2 album i tilfeldig rekkefølge blir for enkelt.
«Egmont må vel, som de fleste forlag, skjele til hva som lar seg gjennomføre til en fornuftig pris som sannsynligvis blir innkjøpt, både av samlere, biblioteker (kjempeviktig!)og nye lesere, både som spontankjøp og som gaveartikler.»
Hva Egmont må skjele til og hvilke hensyn de må ta er i denne sammenheng irrelevant for å si det brutalt. Slik sett er du for snill og forståelsesfull i din ammeldelse. Bokserien er rett og slett for dårlig, og en annen mulig konklusjon på anmeldelsen vil derfor være; I et tøft marked er det dessverre slike simple bokserier Egmont må ty til for å tyne mest mulig penger ut av et enklest mulig produkt.
— Einar H. 05/10/10 08:38 #
Jeg har ikke sett denne verjsonen med egne øyne ennå, men jeg fatter ikke hva som er galt med det klassiske albumformatet?! Hvorfor må det absolutt være stive permer? Og sammenslåingen høres også ubehagelig ut, akkurat som 2 filmer på 1 dvd ikke er så kult. Helt hjelpesløst å få de flotte omslagene redusert til små frimerker på et stort ensfarget cover. Nå fikk jeg forresten akkurat vite at Egmont må forholde seg til retningslinjer fra Frankrike, så det er jo ikke deres påfunn. Det samme gjaldt den vanvittige miniutgaven fra 2004.
— Bendik K 05/10/10 17:13 #
Ja, jeg kan ikke helt forstå hvorfor dette skulle være “den aller beste nyopptrykksamlingen til dato” som anmelder skriver.
Bendik Ks sammenligning med 2 filmer på 1 dvd er treffende. Når bøkene ikke har mer å by på enn selve sammenslåingen så er det vanskelig å se poenget med hele utgivelsen.
Hvorfor klarer danske utgivere det de norske ikke får til? Et annet nærliggende eksempel er den norske forminskede Corto Maltese-boksen kontra danskenes velutstyrte bokutgivelser.
— Einar H. 05/11/10 10:57 #
Danskene har også gitt ut Tintin i forminsket format, så de har heller ikke truffet like bra med alle sine nyutgivelser. (Men så lenge det finnes fullgode alternativer er det jo greit å velge.) Danskene har ikke fått ut en komplett Blueberry bokserie med 17 bind, de har ikke gitt ut noen bind i Klassikerserien (23 titler på norsk), og de har heller ingen Tex Willer-utgaver, for ikke å nevne bokklubben Serieverket. Så våre danske seriesamlere har nok vært takknemlige for at Norge får det til på noen områder.
— jostein hansen 05/11/10 15:01 #
En rekke fine Corto Maltese-album er utgitt i Norge av både Cappelen og Egmont Serieforlaget. Det er de som ikke liker CM-bøkene fra Egmont, men noe av kritikken er muligens farvet av hva forlagsfolk i Danmark mener. Men det er også de som står opp med egne meninger og ikke finner så mye å klage på. Corto Maltese i Venezia ble også utgitt i Serieverket, en veldig fin trykksak, ypperlig oversatt og tekstet. Bøkene er dessuten glimrende fargelagt og formatet er godt tilrettelagt når jeg kan slappe av med Cortos forunderlige eventyr i senga etter en lang og slitsom økt på jobben. Regner med at du har lest disse utgivelsene Gonzales, siden CM virker å være din favoritt, eller har du kun de danske utgivelsene?
Så det ene utelukker på ingen måte det andre, det er viktig å poengtere, her i Norge har vi solide utgivelser med både Corto og Tex.
— jostein hansen 05/12/10 22:12 #
Som dedikert Tintin-fan sier jeg meg meget enig med Einars kommentarer om hva en skikkelig Tintin-bokserie burde ha med… ikke minst når det gjelder de mange minstekravene han lister opp i slutten av sin første kommentar på denne tråden. Her er det jeg mener en ultimat Tintin-bokserie skal inkludere:
TINTIN – den VIRKELIG ultimate samlingen!
Punkt 1: Alle bøkene skal inneholde fyldig artikkelstoff om albumene de har med, samt artikler om Hergés liv parallelt med dette. Første bok vil naturlig nok også ta for seg serieskaperens barndom/ungdom og tilblivelsen av Tintin. Eventuelle spesialtegninger av/spesialserier om Tintin, laget samtidig og/eller i sammenheng med albumene, inkluderes som bonusstoff. Forsider både fra Le Petit Wingtiéme og senere Tintin-magasinet er selvsagt ideelle her. Eksempler på Hergés andre tegneserier og arbeider kan tas med i bruddstykker hvis det er plass til dette.
Punkt 2: Over til hver enkelt bok…
Bok 1: *Den komplette Totor (Hergés forløperserie for Tintin). *Tintin i Sovjetunionen.
Bok 2: *Tintin i Kongo – svart-hvitt + fargeversjon (også den fargesiden som måtte omtegnes enda en gang senere, hvor Tintin sprenger et neshorn i lufta med dynamitt, skal være med).
Bok 3: *Tintin i Amerika – svart-hvitt + fargeversjon.
Bok 4: *Faraos sigarer – svart-hvitt + fargeversjon.
Bok 5: *Den blå lotus – svart-hvitt + fargeversjon.
Bok 6: *Det knuste øret – svart-hvitt + fargeversjon.
Bok 7: *Den sorte øya – svart-hvitt fra 30-tallet + to fargeversjoner fra 1940- og 1960-tallet.
Bok 8: *Kong Ottokars septer – svart-hvitt + fargeversjon.
Bok 9: *Krabben med de gyldne klør – svart-hvitt + fargeversjon.
Bok 10: *Den mystiske stjerne – fargeversjon. *Enhjørninges hemmelighet – fargeversjon.
Fra og med Den mystiske stjerne var formatet for Tintin satt etter hva jeg har lest… ingen album varte lenger enn 62 sider. Dermed skulle ikke svart-hvitt versjonene av disse ha store forskjeller å by på i forhold til albumversjonene; og forskjellene kan i så fall inkluderes som bonusstoff.
Bok 11: *Rackham den Rødes skatt – i svart-hvitt stripeversjon + fargelagt albumversjon.
Nå begynner svart-hvitt versjonene å bli interessante igjen. Så vidt jeg vet ble Tintins ukentlige publikasjon i bladet Le Soir på denne tiden tvunget til å gå over fra sideformat til stripeformat pga dårlig krigsøkonomi. Her kunne det virkelig være interessant å lese historien i sitt opprinnelig utgitte format, som avisstriper!
Bok 12: *De syv krystallkulene – svart-hvitt stripeversjon, første del + fargelagt albumversjon. *Soltempelet – fargeversjon + utelatte ruter som bonus.
Samme prosedyre som forrige bok. Første album er spesielt interessant fordi krigen tvang Le Soir til å legge ned midt i Tintins historie – og albumet ble ikke fullført før det offisielle Tintin-magasinet startet i 1946. I første nummer av magasinet bragte Herge oss inn i albumets handling igjen med et resymé, som ble redigert ut av det utgitte albumet og selvsagt skal inkluderes her.
Dessuten: I Tintin-magasinet ble Tintins ukentlige kapitler trykket i breddeformat over en dobbeltside. Da Krystallkulene og senere album skulle utgis i høydeformat, ble flere av Hergés original serieruter redigert bort. Disse rutene må selvsagt inkluderes som bonusteginger i bokserien, med nøyaktige opplysinger om hvor i albumene de skal føyes inn.
Bok 13: *Det sorte gull – svart-hvitt-versjon fra 1939-40, første halvdel + fullført fargeversjon fra 1948-50, med utelatte ruter som bonus.
Bok 14: *Månen Tur-retur del 1 *Månen Tur-retur del 2 + utelatte ruter til begge albumene.
Bok 15: *Det hemmelige våpen *Koks i lasten + utelatte ruter til begge albumene.
Bok 16: *Tintin i Tibet *Castafiores juveler + utelatte ruter til begge albumene.
Bok 17: *Flight 714 til Sydney *Tintin og picaroene + utelatte ruter til begge albumene.
Bok 18: *Tintin og alfabetkunsten – trykket i stil med den danske luksusutgaven fra 1989 (modellert etter den belgiske fra 1986), med alle Hergés skissesider i stort albumformat. Replikkmanuset kan enten være inkludert som eget hefte eller på motstående sider i selve boken.
Her bør potensialet virkelig utnyttes til fulle når det gjelder Hergés øvrige skisser og ideer til albumet (et lite knippe ble tatt med bakerst i utgaven Norge publiserte i 2004, men det finnes sikkert flere), samt ikke minst ekstrategninger gjort til Tintin-magasinet gjennom tidene og spesialtegninger av Tintin fra de aller siste årene.
Og voilá! En av Europas beste og mest innholdsrike samleserier av klassiske tegneserier (ganske sikkert Norges beste). En slik Tintin-bokserie vil jeg abonnere på!
— Marius Hestness 05/14/10 04:51 #
Voilá, Marius. Det er dette som er en luksusutgave av Tintin, akkurat en slik bokserie er det jeg også ønsker meg. Flott beskrivelse.
—-
Og til Jostein Hansen:
At kritikken av den norske Corto Maltese-boksen skulle være farget av hva danske forlagsfolk måtte mene er en veldig rar påstand. Som kjøper av tegneserier – uten kontakter i forlagsbransjen – forholder jeg meg til det produktet jeg får servert. Det gjelder å danne seg egne meninger og ikke ukritisk svelge hva man får servert fra norske forlag heller.
For Corto Maltese er forskjellen enkel: – Norge: Forminskede bøker, selges samlet i boks.
Danmark: Store bøker, selges enkeltvis.
Det ble utgitt flere Corto Maltese-album i Norge på 80-tallet som er aldeles utmerkede. Men den nevnte «Corto Maltese i Venezia» er igjen et eksempel på hvordan det IKKE skal gjøres; boken er i lite format og – verst av alt – sidene er brukket om fra 4 til 3 linjer pr. side. Da hjelper det ikke med fine farger og god oversettelse.
Igjen må man vende seg til Danmark der «Corto Maltese i Venezia» utgis på nytt i disse dager.
(Danmark har i flere tiår vært en uvurderlig ressurs for norske tegneserielesere, spesielt på albumfronten, med utgivelser av Tardi, Moebius, Lauzier, Christin, Hugo Pratt og mange fler. At Norge også gir ut ting som danskene savner viser at markedene og forlagene er litt forskjellige – og at Norge kan være en ressurs for danskene. Det er da bare hyggelig).
— Einar H. 05/14/10 08:29 #
Takk for tilbakemeldingen! :) Har egentlig gått og tenkt en god stund på hvor fantastisk det kunne vært med en skikkelig luksusutgave av Tintin, og av Hergés samlede verker forøvrig. Så da jeg i et glimt så overskriften “Tintin – den ultimate samlingen!” for første gang, ble håpet vekket om at Egmont faktisk skulle utgi en samling som var serien verdig. Men neida.
Det mest frustrerende av alt er kanskje at Egmont gjør Tintin-samlingen sin forferdelig uattraktiv for den virkelig dedikerte fansen her i landet. Mange har jo de norske albumene fra før (eller foretrekker, som deg, å kjøpe dem i den mye flottere danske nyutgivelsen). Hadde Egmont derimot også inkludert Tintins svart-hvitt-eventyr, samt utelatte ruter til fargealbumene, kunne de faktisk ha skiltet med stoff som aldri før har vært utgitt på norsk! Dette ville i hvert fall i mine øyne gjøre bokserien mye mer tiltalende for norske lesere…
Hm, kanskje vi skulle starte en underskriftskampanje på hvor mange som ønsker å se den virkelig ultimate Tintin-samlingen jeg beskrev, og sende den til Egmont? Det hadde nok i hvert fall ikke gjort noen skade… :)
— Marius Hestness 05/14/10 22:26 #
Faren min samlet på Tintin da han var ung, og nå som det kommer en Tintin film på kino, bestemte jeg meg for å prøve å lese litt Tintin. Det er en fantastisk tegneserie! Men det jeg ble mest imponert over, var at faren min hadde klart å samle ALLE Tintin – heftene! (Inkludert det aller første! I en samlerbok hvor originaltegningene er blitt brukt i svart/hvitt, ikke den nye versjonen!) Noen av dem er på Dansk, noen få på Svensk og noen andre på Norsk! Men det er lett å lese, ihvertfall for meg, så hva som ligger foran meg, er et langt og eventyrlig Tintin – eventyr! Etterfulgt av en kinotur!!!
Og med alle disse heftene, som er i ganske bra stand, trenger jeg ikke disse bøkene!
— Edvard G. 11/10/11 21:12 #
Tintin har mange fans der ute, spesielt fra “70/80-tallsgenerasjonen”. (Tempo-/album-boom) I Adresseavisens Ut på fredag er det et portrett av Pondus Kyander (52 år gammel og ny direktør for Trondheim Kunstmuseum). Under “selvangivelsen” Beste tegneserie uttaler han: “Jeg har en livsvarig kjærlighet til Herges “Tintin”, og jeg blir stadig “tårøgt” glad av å lese denne serien. Nye, virkelig fine tegnere/fortellere er franskmannen Jacques Tardi (“Adele”)og kanadieren Chester Brown (“Ed the happy clown”). Robert Crumb er undergrundseriens store mester. Han gir ut kule plater til og med.”
— jostein hansen 02/06/12 12:35 #
På tale om Crumb, Genesis av Crumb kommer nå på Mammutsalget i slutten av februar.
— Øyvind B 02/08/12 14:49 #