ALDO MONRAD SLÅR TIL (28.05.10 )
Arne Berggrens romanfigur Aldo Monrad skifter beite. Fungerer barnebokkarakteren også som tegneseriefigur?
Gjennom flere romaner har Arne Berggren presentert Aldo Monrads frustrasjoner i bokform. Nå har den pubertale karakteren inntatt tegneserienes domene i Berit Sømmes strek, og en ny epoke venter Aldo Monrad.
Førsteinntrykket er godt. Aldo Monrad slenger rundt seg en rekke aldersbetingede kommentarer som både er samfunnskritiske, selvreflekterende og til tider satiriske. Det er ungdommen Aldo Monrad selv som får være i sentrum, og vi får del i hans ungdommelige frustrasjoner fra (manglende) sexliv til personlighetsoppbygging. Manusmessig gjør Berggren en god jobb, men denne anmelder føler han bommer litt på målet. Aldo Monrad fremstår som intellektuell som en av mange spennende karakterer (som for eksempel Adrian Mole), men unge Aldo virker ufullendt fremfor sitt publikum. En refleksjon langt over ungdomsskolealder kombinert med kommentarer som passer bedre for voksne enn barn, plasserer denne tegneserien i de voksne rekker.
Berit Sømme har gjort en flott jobb med å gi Aldo Monrad et uttrykk. Tegneserien er interessant, men denne anmelder føler Aldo Monrad passer best i barneromanene. Stripene er både morsomme og godt utformet, men de gir ikke noe mer. Dessverre, for her er potensialet stort. Spesielt når innholdet i tekstene er såpass filosofiske at de utelukker mange ungdommer.
Aldo Monrad
Av: Arne Berggren og Berit Sømme
ISBN 978-82-03-24750-7
156 sider
299 kroner
Achehoug
