TEGNESERIESUKSESSEN FRA VADMYRA (30.01.06 )
Frode Øverli har hatt stor suksess med tegneseriene sine. Stor-Bergen ble med Øverli til Vadmyra for å snakke mer om hvordan det var å vokse opp der.
Tekst: Kristian Hellesund
Det var i firkanten bak butikken i Vadmyra det begynte. Det var her Frode Øverli vokste opp i Vadmyrveien 42. På gutterommet i lavblokken ble de første strekene tegningene laget, og det var også herfra Øverli debuterte med Fantomet-parodier før det virkelig tok av med bidrag i Pyton. Fra den gang og frem til i dag er historien om serieskaperen Frode Øverli en suksesshistorie. Når man ser bort fra Disney-tegneserier, er Øverlis Pondus hovedpersonen i Norges mest solgte tegneserieblad. I desember kjøpte 75.000 nordmenn bladet Pondus, og Pondus-boken ”Hat Trick” var blant landets mest solgte bøker i fjor.
Frode Øverli fikk vekket tegneserieinteressen som ungdomsskoleelev ved Sandgotna skole. Sammen med to kamerater begynte han å tegne humoristiske tegneserier.
-Det er viktig at man deler interessen med noen. Da får man større glød, mener han. Øverli er også kjempefornøyd med Vadmyra som stedet han vokste opp. Han har tidligere beskrevet det som et paradis for unger.
-Et sted som Vadmyra og Loddefjord er ypperlig. Der kan man få mange kamerater, slår Øverli fast.
-Hva drev du med?
-Det ble mye fotball og tegneserier. Det har preget meg i mitt virke. Hadde jeg vokst opp med tennis, hadde ikke Pondus vært Pondus. Oppveksten har mye å si for det jeg har blitt senere, mener han. Andre ting fra oppveksten man finner igjen i tegneseriene er musikksmaken.
-Jokke synger Kiss-låter, for eksempel. Jeg bruker slike musikkreferanser i serien. Mye av min musikksmak er preget av der jeg bodde. Det ble mye AC/DC, Kiss og tungrock og ikke Depeche Mode og synthmusikk som andre lyttet til. Det var en markant forskjell den gangen.
-Hva har Vadmyra idrettslag betydd for deg?
-Det har betydd mye. Jeg begynte å spille fotball på barneskolen og holdt det gående frem til juniornivå. Det var stor stas og en del av hverdagen i mange år. Vi trente tre til fire ganger i uken og hadde kamper i tillegg. Det ble en sammensveiset gjeng av oss, mimrer Øverli, som også har tegnet seg selv som Vadmyra-spiller på Norway Cup i serierutene. Og selv om han i dag bor på Sotra, er de blåkleddes A-lag fremdeles i tankene.
-Jeg følger alltid med på hvordan Vadmyra gjør det, kan han avsløre.
I dag er Vadmyrabanen et flott anlegg med kunstgressdekke. Frode Øverli beskriver banen fra den gang han spilte som en grushaug,
-Jeg begynte å spille lenge før hallen kom. Jeg var faktisk med og bygde den på dugnad. Én gang, ler han før han kan fortelle at litt av isolasjonen faktisk er båret opp av nettopp Pondus’ skaper.
-Finnes det andre idretter enn fotball som interesserer deg?
-Nei. Det er bare én sport. De andre gir meg ingenting. Tenk deg å være håndballkeeper. Det må være stusselig å gå på banen og vite at du må slippe inn 20 mål – selv om du vinner.
-Hvem ga deg respons på arbeidet i begynnelsen?
-Først og fremst familien. Min mor og skolekameratene. Vi prøvde oss i forskjellige retninger. Det tok en stund før jeg sendte inn tegninger og fikk profesjonelle tilbakemeldinger.
-Hva påvirket deg i ungdommen?
-Det var veldig mye Asterix og Viggo. De franske seriene, rett og slett. Aukrust var også en inspirasjonskilde. Han var så flink til å tegne. Senere har jeg også fått øynene opp for tekstene hans. Det var også mye Mad. Det var også en inspirasjonskilde. En kamerat hadde amerikansk bakgrunn. Han hadde mye Mad og Don Martin som jeg leste, forklarer Øverli, som også gir den bergenske serietegneren Arild Midttun en betydning. Midttun, som i dag kanskje er best kjent for serien Pappa & Pestus, prøvde allerede på 80-tallet å leve av tegneserier i Norge, og han klarte å vise Frode Øverli at dette faktisk kunne være mulig.
-Hvem er dine inspirasjonskilder i dag?
-Nå går det mer på innhold. Tommy & Tigeren påvirket meg tegnemessig. Alle forbildene har påvirket meg, og så fikk jeg min egen stil. Jeg har ingen forbilder lenger. Man blir etter hvert kolleger med de andre serietegnerne. Samtidig blir man så flink at man innser at mye av det de gjør fikser man selv. Ellers synes jeg Rocky er fantastisk.
Frode Øverli trekker til stadighet frem steder i nærområdet i tegneseriene sine.
-Jeg har brukt både Loddefjord, Olsvik og Vadmyra. Jeg innbiller meg at Pondus bor i en fiktiv by, men den kan godt være i nærheten av Bergen et sted. Humoren er i alle fall fra Loddefjord-området, slår Øverli fast.
-Det er en del samfunnskritikk i Pondus. Er det din stemme som kommer frem her?
-Pondus kritiserer verden slik han ser den. Det er ikke alltid mitt standpunkt som kommer frem når noen sier noe i serien. Noen ganger kan det være det – om enn litt tilslørt.
-Du har flere ganger beskrevet Jokke som en kombinasjon av alle de dårlige egenskapene hos kameratene dine. Tror du Jokke bor i Loddefjord?
-Mest sannsynlig. Det bor mange Jokke’r rundt omkring. Else og Günther er mer fiktive. Bortsett fra Günther kunne de godt eksistert, forklarer han. Pondus’ kone Beate og yngstebarnet Sneipen er på mange måter de mest normale i tegneserien.
-Jeg må ha en slags motvekt til all galskapen. Det er slik som alle tegneserieskapere gjør. Når Jokke og Pondus er sammen, er det Pondus som blir den fornuftige. Det forandres alt etter scenen.
I tillegg til Pondus, tegner Frode Øverli også Rutetid. Rutetid er en fast, ukentlig vitsetegning for Dagbladet, som også trykkes i andre aviser og bladet Pondus. Det kom et album med Rutetid i fjor, og Øverli forteller at det planlegges et nytt neste år.
-Det var egentlig bare for å gjøre noe annet enn stripeseriene. Det er greit å ha en annen ting å holde på med. Formatet har alltid tiltalt meg. Man skal treffe der og da, slår han fast.
-Har du det fint som serieskaper?
-Jeg koser meg på jobb. Jeg prøver å få en full arbeidsdag hver dag med åtte timer. I tillegg må jeg lage spesialhistorier, og de blir til på kveldstid
-Hva ville du gjort hvis du ikke hadde blitt serietegner?
-Jeg hadde en plan B om å bli lærer. Gymlærer, kanskje. Det hadde vært kult. Engelsk og gymlærer. Hadde det ikke vært for alle elevene, da, smiler Pondus-skaperen.
-Har du mer å tilføre Pondus?
-Ja, jeg håper det! Jeg ønsker å utvikle Pondus til å bli mye bedre og så en dag legge ned Pondus og gjøre noe annet.
(Tidligere publisert i Stor-Bergen nr. 1/2004)
kommentarer er låst for denne artikkelen
