Fantomet nettopp nå – Hvem ville vinne…?

Variert pose blanding med bare Fantomet. Nummer 3 er i handelen, og inneholder altså 4 fortellinger med Sjefen sjøl.

Først: en flott forside, malt av Henrik Sahlström. Den mannen lager de absolutt flotteste forsidene, ingen tvil. 6!

– Sidespor: Forsiden minner meg om at Fantomet er en del av tegneseriehistorien, som involverer karakterer under lisens av King Features. Jeg skulle virkelig ønske at King’s kunne løsrive seg bittelitt fra sine rigide regler om «ikke-innblanding» fra andre serieunivers, noe de tydeligvis er veldig opptatt av – og noe som jeg er sikker på hindrer figuren Fantomets spredning til nye lesere. Tenk om King’s kunne ha gjort som ERB Inc. (eieren av Tarzan) – som lot deres helt virke sammen med både Batman og Superman. Dette skjedde i heftene fra Dark Horse, forlaget som trykket Tarzan på 90/00-tallet. Det naturlige møtet mellom Tarzan og Fantomet er som skapt for en god fortelling, og skal man virkelig hente nye lesere, la helten vår leke seg sammen med både Batman og Daredevil.
– Spørsmålet stiller seg helt av seg selv: Hvem ville vinne i en trekamp: Batman, Fantomet eller Tarzan? Uten våpen, selvsagt. Alle tre er eksempler på karer i topp stand og kondisjon, med inngående kjennskap til forskjellige nærkampteknikker. Kjør debatt (basert på troverdige argument, ikke hvem du liker best av de tre…)!

Første historie er knyttet opp mot forsiden: Lothars fetter stiller som leder for de tolv folkene i jungelen, i en omstridt valgkamp. Lothar og Hojo stiller opp for å forsvare fetteren mot den korrupte motstanderen Otanko. Historien er ikke noe særlig, og tegningene, av Mike Manley, fungerer dårlig. Dette er fra en avisserie som opprinnelig har vært publisert i mikrostørrelse. Her, forstørret til bladformat, blir de for skisseaktige. Nok en gang: savner Ryans delikate strek. 3.

Neste: «Jaget!» er forsettelse av Falk/Barryhistorien fra 2016. Svart-hvit avisserie nylig fargelagt. Nydelig! Dette er Sy Barry i absolutt toppform (1966). Eneste skår i gleden er at rutene er redusert fra tidligere, for å passe til 4 rader på siden. Dette er seriekunst som burde vært blåst opp, ikke redusert. Men vi kan ikke la slikt ødelegge for mye, dette er en ren 6.

Så kommer en Reimerthi/Spadarihistorie; «Slange i paradis». En banditt, en riktig slange, invaderer øya Eden ved en tilfeldighet, og er klar til å fange sjeldne fugler og dyr for god betaling. Fy skam! En speidertropp er også på besøk på Eden. Fantomet må rydde opp, og sjelden har vi sett bedre eksempel på jungelordet «Fantomet er hard mot de harde». Artig historie: 5.

Nok en Barryklassiker fra 1966 avslutter heftets fire historier. «Havgudens svarte perler» har jeg lest en del ganger, men nå altså nedfotografert (fy!) og fargelagt (hurra!). Serieklassiker til glede for alle lesere: 6!
Godt hefte; 5,2 i snitt. Løp og kjøp, det er fremdeles i salg!

Fantomet nr. 3/2016
100 sider
67 kr.
Egmont

12 tanker om “Fantomet nettopp nå – Hvem ville vinne…?

  1. Arild har fullstendig rett i at fargeleggingen av Falk/Barry-klassikerne er en fulltreffer. Tegningene er suverene. Hvorfor? Jo, layouten er ypperlig, med varierte perspektiv og fortettet jungelatmosfære. Nærbildene er aller best, her får Barry frem FØLELSER som ingen andre; desperasjon, sinne, redsel.
    Hovedhistorien er imidlertid ikke tegnet av Manley, den er heller ikke så mye nedfotografert, siden det er snakk om søndagsstriper i litt større format.

  2. I mine øyne er både Manley og Terry Beatty (tegner av søndagssidene) begge svake tegnere uten personlighet, så det er ikke rart at man kan blande dem sammen. Ikke akkurat en ny gullalder for avisserien etter at disse to herrene tok over roret.

    Ellers: Fin anmeldelse som alltid. Men hvor blir det av historien om det 22. Fantomet? Jeg savner siste del, og blir irritert for hver «neste nummer» annonse hvor denne ikke er nevnt. Synes det er teit å vente så lenge med å trykke slutten når svenskene har fått den for en god stund siden.

    Dessuten ville Fantomet grisebanket Batman. Han har jo blitt trent i sine forfedres kampteknikker, pluss diverse annen jungelaktivitet, helt siden tidlig barndom (se Falks roman «Ånden som går»), mens Batman, den pysa, først begynte treningen sin i langt høyere alder. Jeg er 27 år gammel, men denne debatten er like spennende som da jeg var 10!

  3. For de som setter pris på avdøde Paul Ryan kommer en ny fersk dagsserie i neste Fantomet, faktisk den nest siste (hele) episoden han rakk å tegne.

    For å både hylle og minnes den verdige arvtageren til Sy Barry er det mulig å stemme frem fjorårets moderne FA-klassiker JOHN X til SPROING-finalen.
    Husker jeg ikke helt feil var denne finurlige thrilleren også en desidert favoritt hos vår mester-anmelder.

  4. Manley er mye bedre enn Beatty da, og det er vel noe med formatet å gjøre også da. Venter fortsatt på Frew med hans første historie. Og nr. 5, bra med Ryan-historie, ganske god også. Og så opptrykk av to klassikere. Sjefens leder er om realistisk Fantomet for å sette klassikerne av Worker/Bess i et perspektiv, i den svenske utgaven settes det fokus på at en del av de yngre leserne ikke har lest de eldre eventyrene. Har Fantomet yngre lesere i dag, og vil gamle historier trekke de til seg? Faktum er jo at de gamle historiene ofte er bedre enn de nyere, og er mer gjennomtenkte, men det var jo også i en annen tidsalder. Så hva er best?

  5. Interessant kommentar fra Thomas her, at de gamle historiene ofte er bedre enn de nyere.

    Dette blir jo ganske omfattende, så er det noen spesiell periode du tenker på; 70-tallet spesielt? Gjelder det både avisserier og Team Fantomen-produksjon? Mange ser ut til å være samstemt i at det beste fra DePaul/Ryan er på høyde med Falk/Barry-epoken.

    Hva er spesielt bra med de to Worker/Bess-seriene som blir betegnet som «klassikere», kontra dagens Team-Fantomen serier? Her må vi få en solid utgreing.

  6. Okei, Jostein, her var det nok smertene mine som skrev. Disse to av Worker/Bess er jo ikke noe spesielt bra i den store sammenhengen. Tenker nok mest på 70-tallet ja, med historier av Granberg/Vallvè`, Mysteriet i Roma, Fangen i Venezia, Ringen osv. Historier med viktige perioder i Fantometepoken. De nyere historiene er mer …tynnslitte og går på rutine.

    Og ja, DePaul/Ryan slår det seneste av Falk/Barry.

  7. Jeg er enig med Thomas innlegg om de nyere historiene. Jeg synes de til tider er veldig overtydelige i sitt fortellende. Skal se om jeg etterhvert får gravd frem noen eksempler jeg gått og tenkt på. Jeg har også i tidligere kommentar på Serienett nevnt rare situasjoner som ikke bidrar til realismen, som f.eks. når vår venn sitter hjemme hos svigers og spiser middag i solbriller, frakk og skjerf.

    Til tider føles det å være Fantomet fan litt som å være «støttemedlem» på Elexia :).

    1. «Til tider føles det å være Fantomet fan litt som å være «støttemedlem» på Elexia :).»

      Selv om jeg alt i alt synes historiene fremdeles holder bra kvalitet, skal jeg ikke stikke under en stol at dette er en utrolig treffende kommentar.

      Av interesse er det faktum at australske Frew skal starte opp med sin egen produksjon av nye «Phantom» historier. Den første, «Phantom by gaslight,» høyres sprøyte gal ut, på en god måte, hvor Mr. Walker bl.a. vil møte Jack the Ripper, Dracula, Van Helsing, Frankenstein, Houdini, Freud, m.m. Kan ikke skjule at dette høres både friskt og spennende ut for min del. Sjekk linken for mer info:

      http://www.chroniclechamber.com/single-post/2017/01/02/New-Series-from-FREW—The-Phantom-By-Gaslight

      I tillegg fortsetter amerikanske Hermes press med egne Phantom-historier, i tillegg til masse dritt fra Dynamite Entertainment. Ny(e) historie(r) vil også snart komme fra britiske Lightning Strike Comic Books, så det er mye spennende i vente for fans av Ånden som går.

  8. Sant, Jonas, men det er jo også litt av sjarmen med Fantomet i trenchoat. Men i noen historier på 90-tallet, den med den dødelige nissen og arkeologhistoriene med Minerva går jo han rundt i mer normale klær. Og i Ryan-historiene har han jo også moderne antrekk. Men han skal jo være på stand by alltid. Jeg har gått i trenchoat, det er ikke noe praktisk for rask reaksjon.

    Det er jo en grunn for at Fantomet er som han er.

  9. Manley var bedre enn Beatty, enig der. Nolan/Ryan er de beste i moderne (etter Barry/Olsen/Williams-perioden) tid. Beatty er egentlig en god illustratør, men tid/lønn står vel i veien for skikkelig arbeid. Og det triste er at Barrys opprinnelige store, kraftige ruter her blir redusert, mens Beattys store ruter, beregnet på nedfotografering i avisene, trykkes i full størrelse, noe de ikke kler så godt. Regner med at Ryan hadde samme lønn og tidspress, dermed er det utrolig at han fikk til så detaljerte, nesten vakre ruter. Djupt savna.

    Når det gjelder hvem som grisebanker hvem, må vi faktisk se dette som en kamp til døden, ingen av disse karene vil noensinne gi seg. Se bort fra det idiotiske grunnlaget at tre gode helter skal banke hverandre opp, dette er et tenkt tilfelle. Av hensyn til Tarzans antrekk må alle tre stille i truse/shorts, som de heldigvis har alle tre. Batstøvlene vil kort og godt lage hakkemat av både Tarzans og Kits knær. Nix utstyrsbelte for Bruce, ingen kniv for John, og ingen pistoler for Kit. Bare nevene.

    Tarzan: rå, brutal styrke (han kan knekke nakken på en løve!), kampteknikk, strategiske evner, hurig, utholdende. Kit: Også råsterk, men løser problemer som oftest med detektiv-evner, strategi og pistoler. Sjølsagt slår han som Tors hammer, der er hans største styrke. Men – hvor god form er han i? Bruce: sterk som en okse, rask, topp atlet, trener hver dag, kan alle nærkampteknikker som mennesket har oppfunnet. Tåler uhorvelige mengder smerte. Glimrende taktiker.

    Dette ville blitt en grusom kamp, legendestatus. Av rettferdighetshensyn må alle tre kjempe samtidig, loddtrekning og \»to først, vinneren møter tredjemann\» holder ikke her. Hver av disse karene er slike store strateger at en tredjemann vil kunne lese teknikkene som brukes i første kamp og dermed ha en stor fordel, samtidig som han også er uthvilt.

    Jeg beklager, men jeg tror Kit blir et nummer for liten her. Jeg liker alle tre like mye, men tror at Kit går ned først, dernest blir det en kamp på liv og død mellom Greystoke og Wayne, der jeg holder en knapp på Wayne til slutt. Dette er en kar som ikke er redd Darkseid, og har slåss mot Bane, KGBeast og andre supermennesker med avsindig styrke. Hvis han kan unngå Tarzans nakkegrep (som dreper løver!) vil han med sluhet og fryktelig presisjon i slag og spark ta knekken på briten.

    Får håpe dette aldri skjer!

  10. Hm, jeg skal prøve å komme opp med motargument når jeg har litt bedre tid, Arild, selv om det blir vanskelig etter posten din… Men sånn i farta slenger jeg ut at Kit Walker slo knockout på tungvektsmesteren i boksing allerede mens han gikk på college! Dessuten tror jeg Kit har mye sterke psyke enn Batman, og det må jo telle en del det også? Bruce Wayne furter over foreldrenes død, mens Kit har siden barndommen måtte leve med vissheten om at han selv sannsynligvis vil bli drept i relativt ung alder, slik som alle forfedrene hans siden 1536 har blitt! Hvis bare norsk politikk var like spennende som dette temaet!

    Fantomet møter forresten en Tarzan-kopi i den relativt ferske utgaven til Hermes Press. Ganske bra historie er det også.

    Mener forresten bestemt å ha lest et rykte om at Batman og «The Phantom» nesten opptrådte i en crossover-episode den gangen DC hadde Fantomet-lisensen i USA (og utga utelukkende glimrende historier). Hadde vært interessant, selv om jeg kan styre meg for slike tenkte møter i de fleste tilfeller.

    Jeg har ikke lest noen andre serier av Terry Beatty, men han har sagt til ChronicleChamber.com at tidspress har skylden for tegningene hans i Fantomet (mener jeg å huske i alle fall), så du er nok inne på noe der Arild. Synd er det i alle fall at søndagsserien ser så svak ut i dag. De få avisene som fremdeles kjører den kan jo neppe bli fristet til å fortsette særlig mye lenger.

  11. Jeg anbefaler deg å sjekke ut klassikeren Ms. Tree av Max Collins og Beatty. Den gikk faktisk så tidlig som på 80-tallet, og hadde noen år med svært gode hefter på DC tidlig 90-tall. Steinbra krimtegneserie tegnet i en lett karikert og spesiell stil. Og – hvis Wayne møter Tarzan og Walker kan jeg love deg at han ikke har tid til å furte over foreldra sine. Men at Kit har enorm psyke i tillegg til enorm fysikk er utvilsomt. Mener bare at både Greystoke og Langøre er råere når det kommer til kamp på liv og død.

    Har faktisk sett svært mange historier med Kit og forfedrene hans der han blir overrumplet, tatt til fange eller slått ut – og de irriterer meg alle sammen. Syns det blir en enkel fortellersnarveg for å skape drama.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *