INN I SOLNEDGANGEN (23.11.07 )
Med boka 1999-2002 er Lucky Luke samlet i bokform i Norge.
Det vil si, teknisk sett ikke. De tidligste historiene er ikke med i serien, og Achdés nye historier er heller ikke regnet med. Bokserien om Lucky Luke omfatter, for å være nøyaktig, alle album fra Goscinny ble involvert i serien og fram til Morris’ død.
Denne boka omfatter dermed de tre siste albumene Morris tegnet, ”Profeten”, ”Kunstmaleren” og ”Legenden om Vesten”. Morris var aktiv helt til siste stund, og selv om han hadde begynt å stivne i formen de siste årene, leverte han alltid jevn kvalitet. Hvilket dessverre er mer enn vi kan si om manusforfatterne hans.
Den sveitsiske forfatteren Patrick Nordmann har skrevet ”Profeten”, der han bruker et tema som har en viss tilknytting til western-sjangren, men som tidligere bare er behandlet sporadisk i Lucky Luke: Religion og sekterisme. Igjen rømmer Dalton-brødrene, denne gangen sammen med en svovlepredikende banditt som prøver å integrere dem i et Mormonliknende samfunn. Ikke overraskende svarer Daltons med å prøve å innføre sien verdier – penger og alkohol – i det lille samfunnet. Historien har potensial, men den letter liksom aldri, og nok en gang fungerer Averells dumhet som en deus ex machina som løser Lucky Lukes problemer.
”Kunstmaleren” hadde også potensial til å bli et bra Lucky Luke-album, men tryner ganske fort. Her møter Lucky Luke nok en gang en historisk person – Frederic Remington, kunstmaleren som skapte noen av de mest kjente westernmotivene. Forfatter Bob De Groot har tydeligvis gjort skikkelig research og funnet ut mye om den virkelige Remington, men selve historien er for tynn. Den har en tynn, rød tråd i form av en hevngjerrig banditt som forfølger Lucky Luke og Remington, men stort sett består albumet av en samling enkeltstående gags som dreier seg mye om Remingtons glupende appetitt.”Legenden Om Vesten”, albumet som skulle bli Morris’ siste, er det beste i denne samlingen. Her samarbeider Morris igjen med Patrick Nordmann, og har det mye moro med westernmytenes tendens til å glorifisere banditter. Buffalo Bills Wild West-show fatter interesse for Brødrene Dalton, og lar en kvartett av latterlig femi skuespillere portrettere dem på scenen. De ekte Dalton-brødrene, som fortsatt er i fengsel, oppdager plutselig at de er blitt veldig populære når en gjeng med ny innsatte begynner å dyrke dem som helter. Brødrene utnytter situasjonen til å rømme (selvsagt), og involverer seg showet. Historien tar noen overraskende vrier, og det er mye god komikk i heltedyrkelsen av Daltons. Nordmann har senere sagt at ”Personlig ville jeg foretrekke at folk, i stedet for å kalle dette Morris’ siste album, ville kalle det et av Morris’ beste album. Det er nok å håpe på litt for mye, men ”Legenden om Vesten” er en verdig svanesang.
Lucky Luke 1999-2002
ISBN 978-82-429-3152-8
174 sider
349 kroner
Egmont Serieforlaget
Det er noen feil i denne artikkelen. Alle historiene før Goscinny ER samlet i denne serien. (I bøkene 1946-1950 og 1951-1954). I tillegg vil det komme ut en siste bok i serien med det som Achdé hittil har laget.
— chrisron 11/24/07 12:35 #
Ja, det er et sørgelig faktum at det så og si er stopp for eventyr- og actionserier i juleheftesjangeren. Jeg minnes med glede Tarzan-albumene fra 60-åra, som for meg var høydepunktet i førjulstida. Jeg var aldri humorhefte-entusiast. Knut Berg-heftene oppdaget jeg først mange år etter at serien var nedlagt, på et stabbur på tantes gård. Der lå en margarineske med 10-12 Berghefter, som sjølsagt ble lest med stor iver.
Skulle ønske at et av de store forlagene kunne utgi noe mer enn humor. Et Fantomet-, Tarzan- eller Supermannhefte som julelektyre hadde veid opp for flireheftenes dominans. Aliens vs Predator Julespesial! Det hadde vært noe det!
— Spacedog 11/25/07 20:32 #
Siden det siste AvP albumet faktisk kom i november så ble det jo NESTEN et julehefte ;)
— Jon Løvstad 11/27/07 10:47 #
Fjorårets Fantomets jubileum 1936-2006 av Lee Falk og Ray Moore, som var en sommerutgivelse, hadde garantert blitt en vinner ved juletider, med sitt perfekte format og historier fra en virkelig gullalder.
— jostein hansen 11/29/07 16:41 #
“Når sneen laver ned over hodeskallegrotten og Sala har smurt seg inn ribbefett, da synes til og med Fantomet at det er jul.” – gammelt jungelord.
Men ærlig talt; er det en forutsetning at et julehefte skal ha med jul å gjøre, eller holder det med et hvilket som helst hefte som utgis ved juletider?
— Gonzales 11/30/07 08:37 #
Det er ikkje noko som seier at Joleheftets innhald skal ha noko med jol å gjere. Klassikarar som Smørbukk og Stomperud plar å ha jolehistoriar. Fiinbeck, Knoll og Tott, Blondie, Knut Berg etc er det vel hipp som happ med.
Poenget er at det skal vere noko spesielt, noko godt, klassisk (og etter kvart gjerne noko nostalgisk. ) Joleheftet er rosinen i pølsa, mandelen i grauten etc. Uansett kor bra serieåret elles har vore, så bør jolehefta vere lite grann betre.
— knur robert knutsen 11/30/07 14:06 #
De fleste juleheftene har ingenting med snø, nisse eller jul å gjøre. Fantomet, Tarzan, Andy Capp og Asterix m. fl. har alle kommet som julehefte.
— Øyvind Braaten 11/30/07 15:19 #
Samtlige (?) av årets julehefter blir anmeldt på kultursidene i Dagbladet i dag, fredag 30. november. Muligens mangler hedningen…
— jostein hansen 11/30/07 23:27 #
De fleste innleggene har ingenting med Lucky Luke å gjøre…
— Severin G 12/05/07 22:35 #