PÅ STEDET HVIL (13.12.07 )
Folk som leser Stomperud, ønsker seg stabilitet. Og det er hva Haakon Aasnes gir dem.
Det forrige juleheftet jeg anmeldte, var Rex Rudi. Kontrastene mellom det og Stomperud kunne vel knapt vært større, i alle fall ikke blant norskproduserte hefter.
I familien min har vi ingen tradisjoner for Stomperuds julehefte. Jeg sier dette mest som en advarsel, for det betyr at jeg anmelder et julehefte jeg ikke har noe sentimentalt forhold til. Men selv om jeg sjelden leser Stomperud, er det interessant å ta en kikk iblant. Og ettersom Håkon Aasnes har overtatt serien, er det med ekstra stor nysgjerrighet jeg åpner dette heftet.
Håkon Aasnes overtok i 2005, og det er vanskelig å tenke seg noen aktiv, norsk tegner som passer bedre. Han er gammel nok til å ha respekt for seriens tradisjoner. Han er en trygg og konvensjonell som forteller og har en veldig profesjonell strek. Faktisk kan det se ut som om han, rent tegnemessig, har ført serien tilbake til 60-tallet. Den forrige Stomperud-tegneren, Leif Isaksen, var konvensjonell nok som forteller, men tegnet Stomperud i en lett kubistisk stil. Håkon Aasnes er konvensjonell både som tegner og forteller. I likhet forgjengerne sine bruker han Stomperud like mye til å fortelle små historier som til å fortelle vitser.
Stomperud er som jeg husker den: Traust, triviell, slapstickbasert og med sluttpoeng som du kan gjette deg til etter tre ruter. Tradisjonen tro ender årets hefte med at Stomperud kommer seg ”hemat tæl jul” nærmest ved et uhell, men alt annet som skjer er nesten like lett å forutse. Det er noe trygt og behagelig ved å lese Stomperud, men ordentlig morsomt blir det aldri. Serien tilhører en annen generasjon, og for å være grusomt ærlig så synes jeg den er ganske kjedelig. At Stomperud (figuren) sine tørrvittige kommentarer av og til treffer, endrer ikke på dette helhetsinntrykket.
Nr. 91 Stomperud Julen 2007
36 sider
38 kroner
Egmont Serieforlaget
kommentarer er låst for denne artikkelen
Har flere ganger dumpet borti påstanden om at julehefter er et særnorsk fenomen, men det er nok ikke riktig. Til jul sitter pengene løst og det er ikke bare i Norge. Knold og Tot startet i Danmark i 1911 og kommer stadig som julehefte. I Sverige finner vi i år bl.a. juleheftene 91:an Karlsson (75 år), Agent X9 Spesialalbum 2007 (!),Agust og Lotta, Bamse, Ernie, Fantomen, Herman Hedning & Co, Hälge, Jul i Ankeborg (Donald), Kalle Anka julealbum, Knasen, Kronblim, Lilla Fridolf, Pettson og Findus, Prinsessam, Rocky, Uti vår hage, Åsa nisse.
http://www.tidsam.se/allm/controller?action=GetTitlarProdgrp&prodgrp=24
— Øyvind Braaten 12/15/07 08:47 #
Takk for info! Jeg har alltid svevd i den tro at Sverige hadde et par “juleutgivelser” omtrent som når DC lager en Christmas with the superheroes sånn dann og vann. Hvis dette er en årlig, stor affære må jeg revurdere kraftig mine offentlige uttalelser.
Kan du si noe om NÅR dette ble av en slik avsevärd mengde? For hvis det er nokså nylig vil jeg fremdeles hevde at det var en nokså særnorsk tradisjon.— Spacedog 12/16/07 22:41 #
Sverige har hatt mange julehefter i mange år. Men de har hatt en nokså “særsvensk” tradisjon. Det var i mange år vanlig at man solgte julehefter (tegneserier) på dørene. Jeg har ikke oversikt over hvilken periode dette gjaldt. Og vanlige julehefter som Knoll og Tott, Gyllenbom (Finbeck) osv. har vært like vanlig som hos oss.
— Øyvind Braaten 12/17/07 15:45 #
“Knoll och Tott” utkom i Sverige i årene 1928-77, “Gyllenbom” (Fiinbeck) 1931-77. “91:an Karlsson” startet 1934, “Kronblom” 1930, “Agust” 1931, “Lilla Fridolf” 1956, “Uti vår hage” 1994, og disse heftene er, for de som ikke vet det, vel så lesbare som de norske juleheftene. For yngre generasjoner vil jeg særlig anbefale UVH.
— Norman Spencer 12/17/07 23:12 #
Julehefter som var solgt på dørene har også en lang tradisjon i Norge, men da stort sett med mer tekst enn bilder.
— Frank Flæsland 12/18/07 04:10 #
Precis som Öyvind säger, så har vi här i Sverige en väl inarbetad tradition av julalbum (som vi säger här). Traditionen går hos oss tillbaka åtminstone till 1920-talet. Ett första julalbum med Knoll och Tott gavs ut 1921, och sedan gavs de ut oavbrutet 1929-1976 (enligt Seriekatalogen). Av dagens klassiker har 91 Karlsson kommit ut som julalbum varje år sedan 1934, och Kronblom sedan 1930. Min morfar köpte 91 Karlsson varje år, jag tror aldrig han läste någon annan serie. Även moderna svenska serier som Rocky och Uti vår hage kommer ut som julalbum varje år, liksom översatta serier som Fantomen. När jag var liten (1970-talet) hände det att skolbarn sålde dem vid dörren (jag försökte själv ett år, det gick inte så bra), och det lär fortfarande förekomma, även om jag inte sett set på många år. De flesta säljs nog via tidningshandeln numera.
— Ola Hammarlund 12/18/07 21:02 #
Ironisk nok er det nok landet som startet hele serie-juleheftetradisjonen, Danmark, som har færrest julehefter i dag; en lang periode var tilstandene omtrent som i Norge men i dag går det stort sett kun i “Knold og Tot” etter hva jeg har hørt.
— Norman Spencer 12/19/07 22:21 #
Kan vi dermed si at julehefter er en særskandinavisk tradisjon? Der Sverige og Norge fremdeles står sterkt, mens Danmark nærmest har gitt opp?
— Spacedog 12/20/07 09:07 #
ønsker å kjøpe stomperud 2007
— tove karin hagen 12/16/08 11:23 #