NYSKAPENDE ELLER GENIALT? ( 6.09.08 )
Zofies verden er ute i egen bok i disse dager. Fortjener tegneserien en slik samling?
Zofies verden av Grethe Nestor og Norunn Blichfeldt Schjerven er blitt et fenomen innen norsk tegneserieverden. I løpet av de to årene som er gått etter at den humoristiske tegneserien debuterte i Dagbladet, har serien fått fast plass i avisen, magasinet Kamille, biseriestatus i tegneserieheftet Pondus, eget album og nå også egen bok. Zofies verden 1: Uten en rød tråd samler seriens første år i kronologisk rekkefølge fra den første gjesteopptredenen i Dagbladet.
Typisk eksempel på Zofies verden: Ruter fra tegneseriebladet Helgenen er bearbeidet og tilsatt ny tekst.
Konseptet bak Zofies verden er i slekt med musikksampling. Der et utall platemiksere tar utgangspunkt i et James Brown-groove, har Nestor og Schjerven laget striper basert på andre tegneserier. Her går det i ruter fra blader som Helgenen, James Bond, Magnum og Supermann digitalt bearbeidet med omtegning, nye farger og en solid dose raster.
Rip Kirby eller Cat Claw? Alex Raymond eller Branislav Kerac? Neida, dette er Zofies verden av Grethe Nestor og Norunn Blichfeldt Schjerven.
Humoren i Zofies verden spiller på mange strenger. Utgangspunktet er absurde kommentarer og replikker som står i kontrast til de mange machofigurene som frekventerer serien. Av og til treffer Nestor og Schjerven veldig godt, mens andre ganger blir det bare dumt, plumpt og uten brodd. Best er Zofies verden når serien tar for seg parforhold og setter spørsmålstegn til hverdagens trivialiteter.
Gjenbruk (og eksempel på bæsj/tiss/prompe-humor) i Zofies verden.
Zofies verden har et eget, distinkt popart-uttrykk, og serien står nok litt i gjeld til en kunstner som Roy Lichtenstein. Dessverre er det mer Zofies verden har til felles med Lichtenstein, som i sitt arbeid tok utgangspunkt i tegneserier en rekke ganger – ofte uten å kreditere serieskaperne han hadde hentet motiver fra. Det gjør heller ikke Nestor og Schjerven, og mange kan sitte igjen med en følelse av at dette helt og holdent er deres verk.
Enda mer gjenbruk i Zofies verden.
Uten en rød tråd er en flott dokumentasjon av et tegneserieprosjekt som innimellom kan by på solid og god humor. Dessverre er ikke dette gjennomgående, og denne boken viser at Zofies verden ikke kan måle seg med andre norske tegneserier som Pondus, M, Kollektivet, Eon og Piray. Men Grethe Nestor og Norunn Blichfeldt Schjerven har skapt et interessant konsept og personlig uttrykk, og det hadde vært spennende å se om dette kan videreføres – gjerne med egne tegninger fra bunnen av.
Zofies verden 1: Uten en rød tråd
Av: Grethe Nestor og Norunn Blichfeldt Schjerven
ISBN 978-82-429-3797-1
176 sider
298 kroner
Egmont Serieforlaget
Eg synast det er eigentleg heilt i tråd med kor verdilaust teikneseriar, og då spesielt masseproduserte (men gode) kommersielle seriar vert rekna for å vere blant dei som elles set etikken i forfattaryrket og forlagsbransjen i høgsetet. Når Nestor og Schjerven saksar seriestriper og teiknar av med “smørpapir”, (eller skjelven, talentlaus hand i Photoshop), så er det ikkje annleis enn om ein sette ein kar med kraftig dysleksi til å lage “eigne” verk ved å skrive av avsnitt eller heile kapittel frå Kjell Halbing,. Margit Sandemo, Frid Ingulstad, Gunnar Staalesen, Richter Frich et cetera, og så avfeide plagiariatspørsmålet med at ein har introdusert skjemmande skrivefeil i den plagierte teksten. (Og at dessutan så er dei som vert så skamlaust frastole sin kunstneriske identitet og moralske rettar ikkje “verkelege” reflekterande kunstnarar som Nestor og Schjerven sjølve.)
Eg kjenner att, om ikkje med namn så med kjæære barndomsminne, så mange av dei plagierte kunstnarane og for meg synast det ei hån den måten deira handverk vert forflata presentert i ein ubehjelpeleg og fornedrande, ja rett ut hånande “daud” kulepennstrek.
No skal eg ikkje forsvare Lichtenstein heller, men til og med der Lichtenstein “traff” ved å blåse opp fargerasterne som var ein naudsynt del av gamal trykketeknikk for å synleggjere “illusjonane” bak serieproduksjonen, så angriper Nestor og Schjerven denne “rasterbruken” på ein måte som vitnar om total mangel på innsikt ikkje berre i teikneseriar, men Lichtenstein.
Det er med skam i hjartet at eg må melde at eg er så avhengig av min månadlege dose Pondus at eg ikkje droppa heftet med ein gong denne stripa dukka opp der. Det er med like mykje skam eg må innrømme at eg heller ikkje droppa Dagbladet for deira totale mangel på etisk refleksjon når dei valde å trykke denna serien. Sjølv om eg mista noko av min respekt for Dagbladet som meiningsbærande kulturavis.
— knut robert knutsen 09/06/08 19:44 #
Jeg sier som Joker’n: Why so serious? Zofies verden har et enkelt konsept. Og det kanskje gjør at den heller ikke vil få så lang levetid. Jeg er heller ikke glad tegnejuks, der man kopierer andres håndverk på den måten. Men likevel må jeg si at Zofies verden har gitt meg mang en latter. Og jeg tror ikke denne stripeserien prøver å gjøre annet enn det: å gi leserne en liten latter.
— Magne Taraldsen 09/09/08 21:31 #
«History repeating». I musikken var dette eit tema på 80 og 90-tallet. Det er sampling, teikneseriecollage, og dei gjer det med stø hand. Dei tar noko gamalt og gjer det til noko nytt, det er eit fenomen som dukker opp i alle kunstformer.
Zofies verden er kanskje noko av det friskaste tilskuddet i norsk teikneseriekultur på lenge, både visuellt og innhaldsmessig. Det er humorstriper, og eg er einig med Taraldsen: «Why so serious?»
— Fredrik Rysjedal 09/09/08 22:09 #
De er begge klar over at Jokeren er ein amoralsk skurk som etterstreber samfunnets forfall til eit valdeleg, normlaust anarki? “why so serious?” eg må berre le.
— knut robert knutsen 09/09/08 23:06 #
Ja. Men den replikken er liksom litt inn i tiden, så jeg tenkte jeg kunne bruke den her siden jeg syntes at du tok Zofies verden litt for alvorlig. Selve replikken i seg selv er vel ikke voldelig, normløs og anarkistisk?
— Magne Taraldsen 09/10/08 09:17 #
Nei, men den haldninga om at det liksom er “feil” å vere “alvorleg” når ein vert stilt overfor alvorlege spørsmål, viser ei påfallande normlause. Kvifor skal ein ikkje ta plagiat og andre etiske spørsmål like alvorleg i teikneserier som i resten av forlagsbransjen?
Og viss du ikkje likar at nokon påpeikar verdiane til nokon du eksplisitt tek til inntekt for ditt syn, så får du heller la vere å sitere dei. Eg veit, eg veit, du synast Heath Ledger var kul når han sa det, og så ville du vere kul og, men det er ikkje slik det funkar. Kvifor spør du ikkje heller deg sjølv kvifor du tar så lett på det?
— Knut Robert Knutsen 09/10/08 10:34 #
Fordi det kjem noko nytt ut av det, det er ikkje plagiat. I den visuelle bransjen har dette vert lov lenge, kvifor skal tegneseriar vere eit unntak?
— Fredrik Rysjedal 09/11/08 08:57 #
Eg må spørre deg om kva “visuell bransje” det er der slikt plagiat har vore lov lenge? At DC, Marvel etc ikkje saksøkte Lichtenstein er ei sak, men slikt utstrakt bruk av plagiat er rekna som uetisk og det er brudd på andsverkslova. At dei ikkje har blitt saksøkt kan bero på så mangt, mest av alt at di som sit på rettane uti Europa ikkje har dei på radaren. Dei kan jo prøve seg med å gi serien ut i det store utland og sjå kva dei rette eigarane av verka dei plagierar synast. Og å hevde at det ikkje er plagiat? hallo? dei seier jo sjølve at dei scannar inn rutene og teiknar etter i Photoshop. Og det er jo tydeleg at det er det dei gjer. Kva trur du “plagiat” betyr om dette ikkje fell inn under denne rubrikken.
— Knut Robert Knutsen 09/11/08 10:26 #
Men dette skulle love for en interessant stund i Grieghallen med disse to jentene. Her er det nok bare å fyre løs med nærgående spørsmål, det legger de opp til ved bruken av “lånt” materiale. Får håpe Raptus har en oppegående programleder!
Zofies Verden er en av landets mest omtalte/utskjelte etc. serier, så det vitner da om programteft å inkludere disse norske nyskaperne på Raptus :)
— Spacedog 09/11/08 13:08 #
Eg veit no ikkje. Eg er ein stor fan av Cubitus, så det foredraget til Rodrigue må eg ha med meg.
— knut robert knutsen 09/11/08 14:10 #
Hele poenget med Zofies Verden er at den bruker andres tegninger. Opphavskvinnene gjør et poeng ut av dette intervjuer, og det er uansett tydelig nok for den som leser serien. Jeg oppfatter det som delvis parodi, delvis homage, og det som parodieres er ikke nødvendigvis seriene som bildene er tatt fra, men populærkulturen som sådan og serien kan også oppfattes som en samfunnskommentar. Det er i slekt med Liechenstein, men også med Jan Stenmark – selv om de foreløpig ikke når den store mester til anklene en gang. Til de er de for enkle og sexfikserte, men serien som sådan er både forfriskende og fornøyelig synes jeg.
Skal man snakke om plagiat så se heller på seriene til Lars Lauvik. Den mannen har ennå ikke laget én stripe som ikke er stjålet fra Bloom County eller Outland. Det er ekte, uforfalsket plagiat; Lauvik later som om han er original og selvstendig – Grethe og Norunn har aldri lagt skjul på at de stjeler.
— Nestor Burma 09/12/08 18:41 #
“Grethe og Norunn har aldri lagt skjul på at de stjeler.”
Akkurat. Og allikevel slepper dei unna med det. Det er ikkje slik at viss ein seier “Hei, eg er ein tjuv” så er det med eitt lov a stjele.
— knut robert knutsen 09/14/08 21:15 #
Jo, slik er det faktisk av og til.
Implisitt avviser du dermed all form for parodi, hyllest og/eller homage så som Warhol, Stenmark, Liechtenstein eller MAD.
Bruken av gamle seriestriper synes jeg er helt uproblematisk, men om “Zofies verden” alltid er like vellykket er en helt annen sak.
— Nestor Burma 09/16/08 11:12 #
“Implisitt avviser du dermed all form for parodi, hyllest og/eller homage”
Gjør eg ikkje, Nestor. Den stråmannen der kan du hive på bosset.
La oss ikkje late som om grensene mellom kva som er “lov” og ikkje i forhold til serie-etikk (og eg forholder meg mest til den USA-sentrerte tradisjonen som er den eg veit mest om) ikkje er ganske godt opptråkka i dei siste 75 åra.
Liechtenstein og Warhol var akseptert av eit vidare “finkunst” miljø, men ikkje det teikneseriemiljøet VI er ein del av. “Swiping”, når det er snakk om direkte kopiering av teikningar slik at stilistiske element ved originalen skinner igjennom, er ikkje akseptabelt innan seriemediet.
Den avgrensa bruken som “finkunstnarar” gjorde seg av teikneseriar, kan forsvarast på eit enkelt punkt: dei vart ikkje masseprodusert og “konkurrerte” ikkje med dei seriane dei kopierte frå.
Det hjalp og at dei som satt med rettane (ikkje teiknarane sjølv) ikkje tok affære.
Når ein innan seriemediet gjer seg nytte av dårlege (og gjenkjennelege) kopiar av andre og etablerte teiknarar, så trakkar ein over dei grensene som er akseptable innanfor mediet. Det tek for lang tid å komme inn på nyansane, men ærleg tala, om eg hadde scanna inn Barks samla verker og skrive meg ein ny Onkel Skrue historie med “voksent” og “viktig” innhald og utgitt den, trur du ikkje eg hadde (med rette) blitt most til bitar av Disneys advokatar (og eit samla seriefans-miljø)? Det er ikkje noko anna desse jentene gjer. Dei reddar seg unna på 3 ting: Dei som eiger rettane veit ikkje om det at dei stel,mange gir faen i dei seriane og serieskaparane dei stel ifrå fordi dei ikkje reknar dei som kule, hippe, eller rett og slett ikkje veit kven dei er og det meste av teikneserie Noreg, samt Dagbladets redaksjon, manglar serie-etisk gangsyn.
Historielaust er det.
— Knut Robert Knutsen 09/16/08 12:57 #
Du sier: ”Liechtenstein og Warhol var akseptert av eit vidare “finkunst” miljø, men ikkje det teikneseriemiljøet VI er ein del av.”
Er de ikke det? Hvem er VI? Hva med oss (serielesere og –skapere) som både liker kunst og tegneserier? Er det ikke litt gammeldags å opprettholde et skille mellom finkunst og tegneserier? Og kan ikke såkalt finkunst også være i tegneserieform? Gjelder det andre regler for kunst på vegg enn det gjør for kunst i stripeform?
Du sier: ”’Swiping’, når det er snakk om direkte kopiering av teikningar slik at stilistiske element ved originalen skinner igjennom, er ikkje akseptabelt innan seriemediet.”
Hvorfor ikke? Hvem har bestemt det?
Videre påstår du: ”Den avgrensa bruken som “finkunstnarar” gjorde seg av teikneseriar, kan forsvarast på eit enkelt punkt: dei vart ikkje masseprodusert og “konkurrerte” ikkje med dei seriane dei kopierte frå.”
Men ble ikke Andy Warhols kunst masseprodusert? Eller Liechensteins? Det er solgt millioner med plakater og opptrykk av deres bilder. Og mener du at ”Zofies verden konkurrerer” med gamle italienske action- og kjærlighetsserier? Eller med Rip Kirby for den del?
Du sier: ”Det hjalp og at dei som satt med rettane (ikkje teiknarane sjølv) ikkje tok affære.”
Men det står da enhver rettighetshaver fritt til å påtale misbruk av ens verk, både ovenfor billedkunstnere og andre serieskapere. Det skjer hele tiden. Dersom noen mener at Grethe & Norunn har brukt materiale de sitter på rettighetene til så er det i sin fulle rett til å si fra at de ikke ønsker dette, eventuelt anmelde dem for misbruk.
Videre sier du: ”Når ein innan seriemediet gjer seg nytte av dårlege (og gjenkjennelege) kopiar av andre og etablerte teiknarar, så trakkar ein over dei grensene som er akseptable innanfor mediet.”
Det finnes som sagt regler for copyright. Moralske grenser er noe annet, og det ser ut som om det er du mener her. Da blir det et spørsmål om synsing.
Du sier: ”Det tek for lang tid å komme inn på nyansane, men ærleg tala, om eg hadde scanna inn Barks samla verker og skrive meg ein ny Onkel Skrue historie med “voksent” og “viktig” innhald og utgitt den, trur du ikkje eg hadde (med rette) blitt most til bitar av Disneys advokatar (og eit samla seriefans-miljø)? ”
Disneys advokater er kanskje de strengeste i bransjen så de skal man ikke spøke med. Disney tåler ikke at noe ligner det aller minste på deres figurer, de har anmeldt Howard the Duck, Arne And og barneskoler der barn har malt Disneyfigurer på veggene. Men bortsett fra det; dersom noen hadde laget en knakkende god og artig versjon av Carl Barks så gjerne for meg. Jeg elsker Barks og er innehaver av hans Samlede Verker, men om noen kan bruke Barks til å lage noe nytt og spennende så hvorfor ikke? Det viktigste er at det er et poeng i det, at det blir bra.
Du avslutter med: ”Dei reddar seg unna på 3 ting: Dei som eiger rettane veit ikkje om det at dei stel,mange gir faen i dei seriane og serieskaparane dei stel ifrå fordi dei ikkje reknar dei som kule, hippe, eller rett og slett ikkje veit kven dei er og det meste av teikneserie Noreg, samt Dagbladets redaksjon, manglar serie-etisk gangsyn.”
Kanskje du skulle gjøre rettighetshaverne oppmerksom på hva Grethe og Norunn, Dagbladet og Egmont driver med. Send dem en stripe og spør hva de synes.
— Nestor Burma 09/17/08 09:38 #
Nestor, dei bryter copyright-lover, krenkar moralske rettar og bryter med seriemediets etiske normer. Går det an å seie det klårare? Er det verkeleg slik at ein skal vere nøydd til å grave fram alle dei som dei har forbrutt seg mot før ein har lov til å seie noko?
Er det verkeleg slik at det skal måtte søksmål og advokatar til for å få vaksne folk til å oppføre seg som folk?
— Knut Robert Knutsen 09/17/08 11:56 #
Det finnes ingenting som heter “moralske rettar” og “seriemediets etiske normer”? Det er bare svada.
— Nestor Burma 09/17/08 12:27 #
Frå Norsk Journalistlag sine nettsider:
http://www.nj.no/no/Dine_rettigheter/Opphavsrett/Stofftyveri/
om opphavsretter og tjuveri av sådanne:
“De ideelle rettighetene – eller de moralske rettighetene – er regulert i § 3. De ideelle rettighetene omfatter retten til å blir navngitt i samsvar med god skikk (navngivelsesretten) og vern mot endring eller bruk av verket som krenker opphavsmannen eller verket (respektretten). De ideelle rettighetene vil opphavsmannen alltid ha i behold, selv om det er inngått avtale om at de økonomiske rettighetene skal utnyttes av andre.”
Voila. Moralske rettar. Eller ideelle rettar om ein vil. Fordi om du er uvitande om norske og europeiske opphavsrettslovar, Nestor, så betyr det ikkje at dei ikkje eksisterar.
— knut robert knutsen 09/17/08 15:44 #
Jeg er ikke uvitende om opphavsrettslover, men jeg er, sammen med bl.a. Dagbladet og Egmont, uenig i måten du bruker dem for må argumentere mot “Zofies verden”.
Da er vi tilbake til utgansgpunktet, nemlig en uenighet om hvordan “Zofies verden” skal defineres. Og der tror jeg ikke vi kommer noe videre, gitt.
Bare for å ta opp ett poeng fra mitt første innlegg; jeg synes Lauvviks gjenbruk av Bloom County er mer fordekt og dermed mer umoralsk enn det “Zofies verden” er. Og dermed anser jeg denne diskusjonen som avsluttet for min del.
— Nestor Burma 09/17/08 19:00 #
Å, kom an, Nestor. Du hevda at det berre var svada at det var noko som heitte moralske rettar. Anten visste du ikkje betre, og har mangelfulle kunnskapar om opphavsrettslovar eller så visste du at der fantes noko som heitte Moralske Rettar og laug for å prøve å skåre eit billeg poeng. Og du synast Zofies Verden er OK og Lauvik ein plagiarist? Bizarro World.
— knut robert knutsen 09/17/08 19:14 #
Strengt tatt er vel Zofies Verden bare en kopi av John Lustigs Last Kiss. Lustig er både morsommere og mer interessant. Bare se her:
http://www.lastkisscomics.com/weekly/index.php?image=1
I tillegg startet han opp i 2003, så Zofiedamene kan ikke kalles nyskapende.
— Arne Anka 03/10/09 10:18 #
Det er og verd å merke seg at John Lustig kjøpte rettane til gamle romantikkseriar frå Charlton, som han så har brukt som kjeldemateriale. Så Lustig er uproblematisk i den forstand.
— Knut Robert Knutsen 03/10/09 12:33 #
Seneste nummer av Spider-Man, nummer 2/2009, har en forside som trekker tankene til Zofies Verden, det er et eller annet her som har en spesiell link?
— jostein hansen 03/11/09 12:44 #
Jeg tror heller at forsiden er en hyllest til noen av forbildene til Grethe og Norunn. Det er typisk popart i stilen til Roy Lichtenstein.
— Erik 03/11/09 13:48 #
Enig, Lichtenstein slo meg også.
Men var ikke likevel Spider-Man først ut med denne type panel?
— Jostein Hansen 03/11/09 15:08 #
Om Spider-man var den første teikneserien til å referere attende til Lichtenstein? Kan eg ikkje tenke meg. Mange undergrunnsseriar på 60-70-talet, Raw, Alan Moore (spesielt i ABC comics), diverse Grant Morrison seriar og mange andre har vist attende til Lichtenstein og hans “Pop-art”. I “Greyshirt:Indigo Sunset #2” av Rick Veitch og Russ Heath, til dømes, så har ein ei kort historie om ein serieteiknar (basert på teiknaren av historien, Russ Heath) som vert plagiert av ein talentlaus Lichtenstein-aktig kunstnar.
— Knut Robert Knutsen 03/11/09 21:44 #
I denne sammenheng må vi heller ikke glemme vår egen Peter Haars. Lichtenstein-og popart-referanser var nærmest en klisje i “avant garde” serier på 70-tallet.
— Gonzales Lund 03/12/09 09:00 #
En av de første tegneseriene som bevisst brukte “pop-art” virkemidler var “Nick Fury” av Steranko, både på forsidene og i selve bladet. Mener denne kom rundt 1970 en gang, finner ikke samlingen akkurat nå.
— Frank Flæsland 03/12/09 22:13 #
Steranko begynte å tegne Nick Fury i 1966.
— Tor 03/13/09 00:08 #
Dette er den dårligste tegneserien jeg har lest. Du eier ikke humor. Ingen sammenheng, ingenting. Heste dildo rett og slett
— JJ 11/20/09 10:32 #