MODERNE PUSUR (27.11.08 )
Jim Davis’ Pusur ser faktisk bra ut. Bra er også humoren i årets julehefte.
Jim Davis med venner presenterer tegneseriekatten sin også i år for et norsk adventspublikum i Pusur julehefte. Tegneserien til Davis har for lengst funnet sin plass hos Ola Nordmann, og utgivelsen har nok et nedslagsfelt som rommer både eiere av Pusurs skoledagbok på åtti- og nittitallet samt yngre fans av spillefilmversjonen av tabbykatten.
Årets julehefte består av 32 søndagssider. Den eldste er fra 1991, mens også nyere materiale fra 2007 og 2008 også er brukt. Interessant nok er det de nyeste søndagssidene som er de morsomste. Det er spesielt de julerelaterte sekvensene som amerikanske aviser satte på trykk i fjor som kiler mest i lattermusklene.
Utseendemessig skiller ikke dagens Pusur seg så mye fra nittitallets. Strengt tatt er det heller ikke de store endringene i tematikken. Gjentagelsene går blant annet i at Pusur plager Jølle, Pusur plager Jon, Pusur driver med hverdagsfilosofi og at Pusur gjør noe med mat. Joda, mange av vitsene har vi hørt før, men innimellom finner faktisk Jim Davis & co på noe annerledes. Spesielt skal teamet ha ros for kreativ lay-out på mange av åpningsbildene fra søndagssidene i juleheftet.
Det meste er ved det samme i Pusurs verden. Ruten er hentet fra en søndagsside fra 1995 gjengitt i årets julehefte.
Pusur julehefte gir Pusur-fansen det de forventer, og årets julehefte vil også gi en tilfeldig leser noe ekstra. Denne utgivelsen er bedre enn fjorårets, og den presenterer den moderne Pusur på en OK måte. Men kanskje det hadde vært bedre å kjøre klassisk, tidlig Pusur i stedet? Vi får neppe en kronologisk Pusur-samling på norsk, og da hadde det vært flott om Egmont kunne prøvd på et slikt prosjekt gjennom kommende julehefter.
Pusur julehefte
36 sider
39,50 kroner
Egmont Serieforlaget
I dag søndag har Dagbladet av gjennomgang av alle (?) årets julehefter,og Pusur får fullstendig stryk. Altså helt på kollisjonskurs med Serienetts anmelder, og det er kanskje slik det bør være. Blondie får også gjennomgående dårlige anmeldelser, og det virker litt urettferdig sett fra min side. Denne type hverdagslig humor kan være så triviell og “gammeldags” den bare vil, men treffer ofte mye bedre enn flere av de seriene som gir seg ut for å være “intellektuelle”. Og aldri ler min kone bedre enn når hun leser om Blondie og Dagobert.
— jostein hansen 12/07/08 21:58 #