KUN ALBUMSTØTTE FRA KULTURRÅDET (29.12.08 )
Norsk kulturråd har nylig avslørt hvem som har fått støtte for 2. halvår 2008. Alle tildelingene ble gitt til albumutgivelser fra ulike forlag fra Oslo.
Det største bidraget på 120.000 kroner gikk til Dag Frognes og Ola A. Hegdal til en tegneserieutgave av Harald Hårfagres saga som Aschehoug skal gi ut. Deretter fulgte to bidrag på 90.000 kroner; begge til No Comprendo Press for henholdsvis Lars Fiske og Steffen Kvernelands Kanon 3 og Mikael Holmbergs 213. November. No Comprendo fikk også 35.000 til Anna Fiskes Rabbel nummer 15.
Schibsted Forlag fikk 75.000 kroner til Jasons “Den siste musketer”, mens Jippi forlag fikk 70.000 til Lene Asks prosjekt “Da jeg reddet verden”. Jippi fikk også støtte til prosjektene “Generator” av Sigbjørn Lilleeng (50.000) og “Bjartmann samlebok” av Øystein Runde (40.000).
Ellers fikk Egmont Serieforlaget støtte til to prosjekter: Tor Erling Naas’ “Mare Frigoris” (52.000) og Flu Hartbergs “Odd” (20.000). Gyldendal fikk 40.000 kroner til Einar Lundens “Espens hemmelige dagbok: Monsterskolen”.
Det ble ikke delt ut kortseriestøtte ved denne anledningen. Vanligvis har Norsk kulturråd gitt kortseriestøtte til tegneseriehefter som Pondus, M, Larsons Gale Verden, Nemi og Ernie.
Ser vi totalt på hele året får vi denne fordelingen:
Jippi Forlag: 397 000 (9 prosjekter)
No Comprendo Press: 325 000 (6 prosjekter)
Schibsted Forlag AS: 257 000 (7 prosjekter)
Egmont Serieforlaget AS: 121 000 (5 prosjekter)
H. Aschehoug & Co: 168 000 (2 prosjekter)
Gyldendal Norsk Forlag: 80 000 (2 prosjekter)
Vigmostad & Bjørke: 50 000 (1 prosjekt)
Norsk Filminstitutt: 20 000 (Seminar om tegneseriens dramaturgi)
Les om tildelingene for 1. halvår 2008 hos Serienett:
http://www.serienett.no/article/733/sommerens-tildelinger
Les om tildelingene for 2. halvår 2007 hos Serienett:
http://www.serienett.no/article/624/nye-bidrag-til-tegneserienorge
Les om tildelingene for 1. halvår 2007 hos Serienett:
http://www.serienett.no/article/503/kulturradet-med-nye-tildelinger
Les mer om årets tildelinger fra Norsk kulturråd på Kulturrådets nettsider:
http://www.kulturrad.no/tildelinger/litteratur_/tegneserier/2008/
kommentarer er låst for denne artikkelen
Har regelen om at heile eller det meste av eit album må vere nytt stoff falt frå? Eg meiner, den engelske versjonen av Jason’s “Siste Musketer” kom ut i paperback eit halvt år før den norske hardcoveren.
Samma det, skal ikkje klage over dei serieskaparane som har fått midlar, mange velfortjente kroner. Men lista over kva forlag som får tildelingar og kor mykje er jo ganske forutsigbar etterkvart. Kulturrådet virkar ikkje akkurat uklåre på sine preferansar i forhold til genre og innhald.
— Knut Robert Knutsen 12/29/08 14:12 #
Veit ikke om jeg synes Kulturrådet er så forutsigbare verken på genre eller innhold, jeg. Jeg regner med at de snarere gjenspeiler hva som er best blant det som finnes i søknadsbunken. At den definitivt største tildelinga (120 000) går til Aschehoug og et prosjekt om Harald Hårfagre er i hvert fall ikke spesielt forutsigbart. Det er vel i grunnen en trend fra de siste tildelingene at det stadig kommer nye aktører inn på banen (noe som må anses som positivt). Før man begynner å uttale seg om hvem som får støtte bør man i det minste vite noe om hvem som ikke gjør det.
Synes for øvrig det er kult at stripesamlinger som Ernie, Pondus, Nemi og Larson ikke får støtte. Selv om det er for de norske biseriene virker dette i mine øyne ikke som spesielt trengende prosjekter.
— Gonzales Lund 12/29/08 15:37 #
Du har rett i at det er vanskeleg å uttale seg bastant om kva kriteriene er når ein ikkje veit kva som IKKJE vert gitt støtte. Men slik er det no berre. Frå min ståstad ser det ut som om dei seriane som får støtte høyrer til meir eller mindre same “type” seriar. Noko som enklast vert illustrert ved at to små, spesialiserte forlag med klare og veldig like redaksjonelle profilar får det meste av støtta. Det kan godt vere at størstedelen av Noregs beste eller mest hardtarbeidande serieskaparar (utanom humorstripene i avisene)tilfeldigvis jobbar i same retning. Men eg saknar krim, action, thrillarar og spenningsseriar på lista. Viss det er fordi ingen gode norske serieskaparar er interessert i å lage slikt, så er det synd. Viss det er slik at viss nokon sender det inn til kulturrådet så hamnar det nederst i bunken, så er det leit, det og.
Det handlar vel mest om kva seriar eg har lyst til å sjå på den norske marknaden. Det er ikkje noko gale med dei seriane som får støtte, eg er berre interessert i å sjå litt andre ting etterkvart.
— Knut Robert Knutsen 12/29/08 18:35 #
For meg ser det ut til at de store forlagenes vilje til å satse på nye norske prosjekter (med unntak av humorprosjekter) er meget begrenset. Jeg tror heller ikke at det er manglende støtte som er grunnen til at de ikke satser på action- og krimserier osv. Det er jo dessuten påtagelig at de prosjektene Schibsted og Egmont har fått støtte til (Flu Hartberg, Jason og Tor Ærlig) er serieskapere som ga ut sine første viktige hefter på Jippi. Så vidt jeg husker er dette også de eneste litt større albumprosjektene til disse forlagene den senere tid. Det kan tyde på at heller ikke Scibsted og Egmont ser det store potensialet verken kunstnerisk eller kommersielt for action- og krimserier her i landet. Jeg tror i hvert fall ikke kulturrådet har noe å si på de vurderingene.
Jeg skjønner at fra ditt ståsted virker Dag Frognes, Anna Fiske, Sigbjørn Lilleeng og Einar Lunden som”meir eller mindre same “type” seriar”, men i mine øyne representerer de absolutt et mangfold. At man gjerne kunne ønske seg en tradisjon i Norge for sjangerserier i underholdningsjangeren er selvsagt noe helt annet, men jeg har en mistanke om at det per i dag ikke er alt for mange kvalifiserte kandidater. De spede forsøkene jeg har sett her til lands har i hvert fall vært meget famlende. Et og annet unntak finnes selvsagt, men de har jo gjerne fått støtte også. Konkurransen er dessuten stor fra utlandet på denne type serier.
Det virker dessuten som du kritiserer at de to eneste forlagene som virkelig satser på nyutvikling av nye norske tegneserier får mye av støtta. For meg er det en høl-i-hue-tankegang, og i min verden virker penger til No Comprendo og Jippi som vel anvendte penger. De har i mange år vært viktig for å utvikle nye norske serier på sida av de kommersielle seriene, og har et stort miljø med dyktige serieskapere rundt seg. Er det ikke da fornuftig å gi dem støtte? Det faktum at Schibsted og Egmont ivrer etter å ta over de beste serieskaperne fra disse forlagene tyder jo på at de gjør noe riktig. Men igjen, dersom vi hadde visst hvem som ikke fikk støtte, hadde det vært lettere å uttale seg om dette er en villet retning og at kulturrådet prioriterer en type serier. Jeg har en sterk mistanke om at det ikke er tilfelle. Snarere tvert i mot.
— Gonzales Lund 12/29/08 19:26 #
Når det gjelder støtte til stripeserier, ble det delt ut en del i første kvartal i år. Der fikk også andre album med mye opptrykk av tidligere stoff støtte.
— Frank Flæsland 12/29/08 20:02 #
Ein korreksjon til ingressen: Vigmostad & Bjørke held vel til i Bergen?
— Olaf Moriarty Solstrand 12/29/08 22:07 #
Det er riktig at Vigmostad & Bjørke holder til i Bergen, men forlaget fikk ikke støtte for 2. halvår. Dermed er informasjonen i ingressen riktig.
— Kristian Hellesund 12/29/08 22:13 #
Ah, beklager, eg som blingsa. Fekk ikkje med meg at den store oversikta gjaldt for heile året. Oops.
— Olaf Moriarty Solstrand 12/29/08 22:23 #
Kven var det som ikkje fekk pengar frå kulturrådet? Her er lista:
Nano – Thomas Hansen
Hyperion
Tzaren – Francois Picot
Hyperion
Boringman – Martin Erntsen
Hyperion
Fleip: Fleip 8 – diverse serieskapere
Laksevåg forlag
Eirik Andreas Vik: Arild versus Graff
Laksevåg forlag
Fortell meg hva du ønsker – Andrew Page
Jippi Forlag
Karma – Arne W. Isachsen
Jippi Forlag
Antons Portal – Martin Erntsen/ Kilian Eng
Jippi Forlag
Floral skirts are in full bloom – and so am I: Tonje Høydahl Sørli
Jippi Forlag
Andøy – Kirjan Waage
Jippi Forlag
Forresten 22 – diverse serieskapere
Jippi Forlag
M – 2. halvår 2008
Schibsted Forlag AS
Singel og Sugen – Charlotte Helgestad
Schibsted Forlag AS
Prinsessen – Håkon Hagesæther
Schibsted Forlag AS
Kvark – diverse serieskapere
Schibsted Forlag AS
Soldat 08-09 – diverse serieskapere
Schibsted Forlag AS
Kollektivet – diverse serieskapere
Schibsted Forlag AS
Donald – Arild Midthun og Terje Nordberg
Egmont Serieforlaget AS
Tommy og Tigern – diverse serieskapere
Egmont Serieforlaget AS
Pondus – diverse serieskapere
Egmont Serieforlaget AS
Nemi – diverse serieskapere
Egmont Serieforlaget AS
Ernie – diverse serieskapere
Egmont Serieforlaget AS
Kaptein Sabeltann – Asbjørn Tønnesen og Dag Kolstad
Egmont Serieforlaget AS
M – Julen 2008 – Mads Eriksen
Schibsted Forlag AS
Nonsens – Ellen Bergheim
Schibsted Forlag AS
Hele året med mannen – Anders N. Pedersen
Albatrass
Kodémus (Eller: Datamaskina som tenkte kva faen) – Fredrik Rysjedal
Fredrik Rysjedal Visuell kommunikasjon
Kollektivet Julen 2008: Torbjørn Lien
Schibsted Forlag AS
— Anonym 12/29/08 23:51 #
“Det virker dessuten som du kritiserer at de to eneste forlagene som virkelig satser på nyutvikling av nye norske tegneserier får mye av støtta. ”
At desse to forlaga skulle vere dei einaste som satsar på nyutvikling av norske serier er ein merkeleg påstand. At dei er dei to STØRSTE av småforlaga som utgjer ei naudsynt og verdsatt motvekt til Egmont og Schibsted (og dei andre forlaga som er store på alt utanom teikneseriar) – det kan eg gå med på. Og eg er heilt for det arbeidet dei gjer sjølv om mange av seriane deira ikkje er interessante for meg (Eg setter stor pris på eksperimentelle og intellektuelle serier, men mange av desse seriane er “bra til å vere norske” og ikkje stort meir. Vi ligger fleire tiår bak andre serienasjonar i forhold til nybrotsarbeid i både innhald og teknikk. Eg snakkar då ikkje om slike som Kverneland, Lars Fiske og Jason, som er bra uavhengig av det at dei er norske. )
Eg veit sjølvsagt forskjell på Frognes, Anna Fiske, Lunden og Lilleeng, men dei dekker ikkje så mykje territorie, og dei leverer solid handverk, men innanfor sine respektive nisjer så er dei alle “bra til å vere norske.”
Dei representerer ikkje noko nyskapande, grensesprengande eller inspirerande. Dei er tåleleg bra handverk.
No er det jo slik at mitt eige handeverk ikkje når opp til knea på desse heller, så det er ikkje frå det perspektivet eg ser det.
Det verker berre som om kulturstøtta teikneseriar skal vere så fordømt “skjønnlitterære”. Og handlar det då om forstadsangst , pubertetsangst eller fyllenerver eller å drive ap med “klisjear” eller litterære eller historiske adapsjonar eller eksperimentelle teknikkar etc. så er jo det så mykje betre. Eg trur det hadde vore sunnare for seriemediet om suksessen til dei kommersielle og tilgjengelege humorstripene vart fulgt opp med solide og kommersielle langformatsseriar. Viss den nyaste “Kanon” hadde solgt like mykje som den siste Pondusboka så hadde jo det vore svære greier, men det virkar som om all støtta går til smale og lite kommersielle prosjekt som ikkje selger nok til å finansiere sine eigne oppfølgarar.
Kulturstøtte til teikneserier er ein kul ting, men det må jo vere ei målsetting at vi før eller seinare får eit seriemiljø i Noreg som går rundt utan at ein må gå vegen om kulturrådet heile tida. Om ein hadde eit livleg seriemiljø utan noko behov for statsstøtte i det heile så hadde jo det vore det aller beste.
— Knut Robert Knutsen 12/30/08 00:25 #
”Anonyms” liste over avslag mangler Jippis samlebok med Roy Søbstad hvor en stor del av boka var støtteberettiget, men fikk avslag. Det ble også avslag på Jippis samarbeidsprosjektet med No Comprendo Press og Dongery; Angst 3.
For ordens skyld; i statistikken over årets tildelinger står 75 000 mottatt for Angst 2 kun på Jippi forlag. Dersom dette beløpet fordeles likt mellom NCP og Jippi ligger de to forlagene temmelig likt på statistikken…
— Erik Falk 01/04/09 21:53 #
Hehehe. Interessant liste over avslag! Med forbehold for at jeg ikke kjenner til hva som ligger bak alle navnene på lista over avslag ser det ut til at det var langt mellom kvalifiserte søkere innenfor science fiction-, krim- og superheltsjangeren… At Schibsted og Egmont får avslag på humorseriene sine synes jeg fortsatt er helt ok slik jeg argumentert for mange ganger tidligere. Jeg synes nesten det er skammelig at Egmont i det hele tatt søker på Pondus, Nemi og Donald (!). Med unntak av humorseriene er det mest påtagelige over listen med avslag at Jippi også topper denne med hele 8 avslag. Jeg synes det bekrefter påstanden min om at de har et godt miljø og jobber mye med nyutvikling, og jeg synes det er utrolig trist dersom manglende støtte gjør at de ikke kan utvikle prosjekter videre. At et så viktig blad som Forresten ikke får støtte synes jeg nesten er katastrofe, og kapasiteter som Martin Erntsen og Kirjan Waage burde absolutt få støtte til å utvikle nye prosjekter.
Jeg stusser for øvrig på Knutsens påstand om at det beste hadde vært et seriemiljø som ikke trengte statsstøtte, og synes nærmest det vitner om en kulturfiendtlig frp-holdning. Jeg tror Norge er et så lite land at man må regne med å gi støtte til kultur enten det er snakk om litteratur, film, opera eller tegneserier. Innenfor litteratur er det imidlertid ikke noen tradisjon for støtte til ren kommersiell underholdningslitteratur, og jeg synes ikke det burde være noen selvfølge innenfor tegneserier heller.
Knutsens påstand om at norske serier er “tålelig bra håndverk” og “bra til å vere norsk” kan selvsagt brukes om de aller fleste norske serier både på de store og de små forlagene, men jeg synes i denne sammenheng det vitner om liten kunnskap. Det er lenge mellom mesterverkene uansett om du snakker om film, tegneserier, litteratur eller opera. De tre han nevner som gode er alle serieskapere som for lengst har passert 40 og har nådd sitt høye nivå fordi de har kunnet jobbe i mange år med serier. Jeg er dessuten fortsatt uenig med Knutsen i at de som har fått støtte ikke representerer bredde.
— Gonzales Lund 01/05/09 10:31 #
“Jeg stusser for øvrig på Knutsens påstand om at det beste hadde vært et seriemiljø som ikke trengte statsstøtte, og synes nærmest det vitner om en kulturfiendtlig frp-holdning.”
Tull. Det eg snakkar om er at ein får utvikla seriehefter som faktisk går i pluss for både serieskaparar og forlag slik at ein ikkje lenger er avhengig av statsstøtte. Pondus er eit eksempel. Såklart har statssøtte hatt mykje å seie for den positive utviklinga i seriemiljøet dei siste 20 åra eller så, men det må jo vere ei målsetting at forlaga til slutt sitter på så solide salstal at dei ikkje er avhengige av statsstøtte for å utgi noko. Ein ser jo allereie at der er mange forlag som sitter med prosjekt dei vil gi ut, men som dei ikkje har råd til å gjere noko med fordi dei vert nulla av kulturrådet. Eg vel å tru at viss dei hadde hatt råd til det så hadde dei trykt og utgitt dei uansett. Viss eg hadde vore “FRP”-kulturell som du uttrykker det så ville eg ha sett vogna føre hesten og sagt at dei fekk kutte statsstøtta slik at marknaden fekk bestemme. Det eg seier er at det hadde vore mykje betre om seriemarknaden (for norske seriar) var så robust at statsstøtte ikkje lenger var naudsynt.
“jeg synes i denne sammenheng det vitner om liten kunnskap.”
Liten kunnskap? Kvifor det? Eg kaller dei ikkje “tåleleg bra” fordi eg samanliknar dei med meisterverk, men fordi eg samaliknar dei med middels bra serier frå andre land og dei fleste norske serier har framleis vanskar med å nå opp til det beskjedne nivået.
— Knut Robert Knutsen 01/05/09 12:48 #
Jeg føler at du prøver å vri deg unna det som er sakens kjerne her. Utgangspunktet ditt var at Kulturrådet begynte å bli forutsigbare i forhold til hva de ga støtte, og at krim og science fiction-serier ikke fikk støtte fordi Kulturrådet prioriterer litterære serier. Den påstanden ble grundig tilbakevist ved framvisningen av hvem som faktisk hadde fått avslag. Der viste det seg at Jippi som er blant de du anklaget for å bli tilgodesett med for mye midler, også er de som topper lista over flest avslag.
Synes også at poengene dine i det siste innlegget er ganske uklare. Den første saken: Når skal man regne at et seriehefte “går i pluss”? Du nevner Norges største kommersielle suksess gjennom tidene som et eksempel på en serie som går i pluss, men det er bare å være realistisk; den slags kan ikke være hverdagskost. Serieskapning er tidkrevende, og uten offentlig støtte er det å få skikkelig betalt relativt teoretisk. Jeg gjorde litt kjappe regnestykker, og kom fram til at du minimum bør selge 5 – 10 000 tegneseriealbum i prisklassen 100 kr + for å komme ut med en akseptabel betaling til serieskaper. Og da har jeg tatt høyde for at han lager to til tre album i året (eventuelt ett stort til 250 kr +). Det er selvsagt ikke umulig å selge 5 – 10 000 seriealbum her i landet til 100 kr +, men om man sammenligner med skjønnlitterære bøker er det faktisk mer unntaksvis at bøker selger mer enn 5 00-1 000 (om man ser bort fra offentlig innkjøp). Og med salg 5 000 -10 000 snakker man få titler i året.
Dessuten har ikke albumserier og serieromaner i samme grad som striper muligheten for å selge den samme stripa på nytt. En enkeltstripe av Pondus kan finnes i bokform to ganger, julealbum og også i hefteform minst en gang. I tillegg til at den er solgt til en drøss aviser. Det sier seg selv at mulighetene for å “gå i pluss” er noe bedre da.
Når det gjelder din påstand “tåleleg bra”, er det en så ullen påstand at det er umulig å diskutere. Men min oppfatning er at norske serier står seg godt i forhold til sine internasjonale kolleger. Mye av dette har sin årsak i offentlig støtte. Men det er jo selvsagt et spørsmål om hvor du skal legge lista. Norge er jo som kjent noe mindre enn utlandet, og det gjelder både innenfor musikk, litteratur og film. Og også serier som faktisk er “middelmådige” (f.eks. Varg Veum eller Kollektivet), kan ha en ekstra relevans fordi de gjenspeiler norsk kultur og væremåte.
— Gonzales Lund 01/05/09 14:50 #
Gonzales. Eg sa at det for meg syntes som om kulturrådet viser klare preferansar for ein bestemt type serier. Det er ikkje noko gale i det. Eg kom ikkje med nokon påstand om at gode serier innan krim, action etc ikkje vart tilgodesett av Kulturrådet. Eg berre skulle ynskje at der var meir av det på marknaden. Uansett om det er fordi kulturrådet ikkje gir midlar til det eller fordi folk ikkje sender inn søknader på det, så er stoda den same. Samstundes så skulle eg ynskje at fleire norske seriar kunne løne seg utan støtte frå Kulturrådet. Er det noko gale med å ønske seg det? Eg har ikkje sagt eit ord om å fjerne statsstøtta eller hevda at dei seriane som får statsstøtte ikkje fortener det. Mange av dei er uinteressante for meg, men det betyr ikkje at eg ikkje er klar over kva for kvalitetar andre ser i dei.
Eg kan ikkje sjå at det er noko “ullent” med at eg seier at mange norske serier berre er “tåleleg bra”. Det er snakk om gjennomgåande svakheiter i dramaturgi, design, layouts, teksting, dynamikk og det eine med det andre. At eg i eit slikt forum ikkje tar for meg kvar einaste serieskapar for å analysere i dybden er vel ikkje mindre etterretteleg enn at du seier at “norske serier står seg godt i forhold til sine internasjonale kolleger.” Seriøst? Vi har til og med vanskar med å samanlikne oss med danskane. Vi har nokre få som har halde på lenge og som har nådd eit visst nivå, men dei fleste av dei er så smale anten i innhald eller distribusjon at dei fleste nordmenn knapt kjenner til dei.
— Knut Robert Knutsen 01/05/09 16:21 #
Jeeez. Jeg mener påstanden om at norske serier er “tålelig bra” er umulig å diskutere fordi det er et helt kurant subjektivt synspunkt å ha. Dersom en annen person mener at norske serier er verdens dårligste kan han få lov til det, og dersom en person mener norske serier er verdens beste må han også få lov til det. Sannsynligvis vil man kunne gå i mot slike ekstremsynspunkt i begge ender med å komme med moteksempler. Men et synspunkt som at norske serier er “tåleleg bra” er nærmest umulig å diskutere. Det er uten referanser og uten å være konkret.
I grunnen er sikkert mitt synspunkt om at norske serier står seg bra i forhold til utenlandske like vanskelig å diskutere. Imidlertid støtter jeg synspunktet på flere utenlandske journalister som trekker fram norske serier som gode. Selv om det er åpenbart at vi har ikke den samme brede kommersielle tradisjon som i Japan, USA og Frankrike. At et lite land som Norge i det hele tatt har serieskapere som markerer seg internasjonalt er jo liksom litt mot tyngdekraften.
Du nevner stadig vekk danskene som solide, men danske seriejournalister f.eks. i Seriejournalen har stadig trukket fram det norske “underet” nemlig den solide fremveksten av norske serier de siste åra. Det er helt klart ikke den samme bredden og trøkket i danske serier de siste fem-ti åra. De har tidligere hatt en viss tradisjon, og har en håndfull som tegner på lisens for det internasjonale markedet. Men de har ikke solide sterke stemmer som de norske stripeseriene eller Jason, Nielsen, Ærlig, Kverneland osv… Når så du sist en danske på forsida av et internasjonalt tegneserietidsskrift? Både i Sverige og Danmark trekker man for tida fram Norge og Finland som de mest interessante landene i Norden på seriefronten. Og det som trekkes fram er både enerne, men også den solide bredden av nye folk.
— Gonzales Lund 01/06/09 16:01 #