IKEA AFTER DARK (24.07.09 )
Med den rette innstillingen kan et svensk kjedevarehus kan bli et skummelt eventyrland.
Ingvild Hedemann Rishøi, er en skribent med en foreløpig ganske sparsommelig bokproduksjon, skjønt hun greide faktisk få sin første roman, La Stå! valgt til månedens bok i Bokklubben Nye Bøker. Inga Sætre står bak tegneserien Møkkajentene, og har også jobbet en del med animasjon.
Det de har laget sammen er strengt tatt ei bildebok, ikke en tegneserie. Men Sætre bruker en del typiske tegneserie-virkemilder (fartsstriper, svetteperler) for å fortelle historien, og iblant tyr hun også til ruter og bobler. Derfor kan Unbrakomonsteret kalles for en tegneserieaktig bildebok.
Plottet er enkelt, men virkningsfullt: Hovedpersonen i boka, ei lita jente, gjemmer seg på IKEA om kvelden i protest mot at moren ikke vil gi henne tid til å leke på ballrommet. Men når butikken stenger og det er blitt mørkt, oppdager hun en ny og ukjent verden inne på butikken. Historien spiller på hvordan trivielle ting kan bli farlige og eventyrlige i barneøyne. Enkelt, men smart. En gyngehest blir en edelt ridedyr som trygler om å bli montert. En samling gamle redskaper – kombinert med rigide monteringsinstrukser – blir et metallmonster, og ballrommet blir et uoppnåelig nirvana. Alt gir mening på barnets premisser.
Inga Sætres tegninger er enkel og skisseaktige, men animerte, dynamiske, og fulle av detaljer. Hun og Rishøi utfyller hverandre på en flott måte, og har sammen laget en morsom og original bildebok.
Unbrakomonsteret – Ikea om Natten
ISBN 978-82-04-12626-9
64 sider
Kr. 229
Cappelen Damm
Inga Sætres tegninger er enkel og skisseaktige, ja, men fy så stygge de er. Hun tegner jo som en full parkinson på fem år med hånda hun ikke er vant til å tegne med. Man blir bare flau på hennes vegne. Det virker som om forlaget vil gi henne ut bare for å drite henne ut..
Men det er jo slike ting serie-norge vil ha. Så lenge det er snakk halvhjerta serier tegnet i forferdelig naivistisk stil som minner noe om en spyflue kunne driti over tegnearket, så blir det aksepert, kalt for kunst og prisbelønnet.
— Blabla 07/30/09 21:17 #
Jeg trodde serienorge ville ha Tex Willer, Fantomet, Pondus og Donald Duck? Og at det serienorge hater aller mest er serier som utfordrer leserne og tar dem på alvor i stedet for å anta at leseren er en “full parkinson på fem år” (og som i tillegg til bevegelseshemningene og alkoholproblemene også lider av lese og skrivevansker.)
I mine øyne fremstår fortsatt Inga Sætres Møkkajentene som noe av det beste i kortseriesjangeren her i landet, og den er selvsagt en vanvittig mye mer relevant og dyktig utført “jenteserie” enn f.eks. Nemi. Sætres skolering både innenfor animasjon og illustrasjon gjør henne til en av de mest spennende serieskaperne i landet i dag, og derfor føles hun relevant også i “bildeboksammenheng”. Min eneste innvending til anmeldelsen er at boka begynner å bli litt gammel.
— Gonzales Lund 07/31/09 10:37 #
Gonzales Lund: Du er seriøst dummere enn et stykke brød og bør slutte å lese tegneserier med rævva. Nuff said.
— Blabla 07/31/09 22:16 #
All spammen begynner å påvirke selve diskusjonene, ser jeg. Interessant.
— TSO 08/01/09 12:10 #
Det er interessant at begge debattantene tydeligvis definerer “serie-norge” som noen de selv i stor grad er uenig med. Er serie-norge Sproingprisutdelere som betrakter serier som kunst eller de som kjøper blader i dagligvarebutikken? Dette gir selvsagt grunnlag for mye, om ikke særlig givende, diskusjon. For øvrig er jeg enig i Gonzales’ vurdering av Møkkajentene.
— Jo Fougli 08/02/09 01:39 #
Blabla velger selv debattnivå ved å drive personsjikane slik som over. I tillegg har vi slettet andre kommentarer som var langt over grensen for saklig debatt.
Vi anbefaler Blabla i fremtiden å stå for sine meninger under fullt navn. Pseudonymer er greit på Serienett, men da må kommentarene være saklige og seriøse.
— Kristian Hellesund 08/06/09 16:57 #
Det er på sin plass å støtte opp under Gonzales Lunds kommentar om at Møkkajentene er “noe av det beste i kortseriesjangeren her til lands”. Jeg har absolutt sansen for Sætres manus og karakterenes syn på verden, og jeg er helt enig i at den er en “vanvittig mye mer relevant og dyktig utført “jenteserie” enn f.eks. Nemi”.
Dessverre føler jeg det grafiske uttrykket hun velger for tegneserien sin fratar brodden i det manusmessige. En mer realistisk utforming ville gavnet Møkkajentene, men det fratar ikke seriens glimrende refleksjoner over virkeligheten og Inga Sætres særdeles dyktige replikker. Der er hun i norgestoppen!
— Kristian Hellesund 08/13/09 23:00 #
Er du redd for at Gonzales Lund ikke skal tørre å kommentere her mer?
Møkkajentene er ren møkk. Det er ikke mer å diskutere.
— Blabla 08/14/09 02:48 #
Gonzales Lund kommenterer hvis han (eller hun) har lyst til det. Det regner jeg med også gjelder deg, Blabla.
For øvrig har jeg skrevet mine meninger om Møkkajentene her:
http://www.serienett.no/article/284/ikke-akkurat-mokk
— Kristian Hellesund 08/14/09 11:05 #
Vi kan vere ueinige om kva kvalitetar “Møkkajentene” har, sjølv er eg veldig fokusert på det teiknetekniske og har difor ikkje vore så interessert i å plukke opp den serien. Men å hevde at der ikkje er noko å diskutere er veldig bastant. Spesielt for nokon som ikkje oppgir namnet sitt. Mitt namn er Knut Robert Knutsen, eg er Cand. Philol., amatør serieskapar og eg har vore med i det Bergenske seriemiljøet (i varierande grad) i 17 år og ein samlar i 30. Og eg trur det gir meg nok truverde til å seie at det lille eg har sett av “Møkkajentene” er nok til å seie at det absolutt går an å argumentere for at serien har kunstneriske eller litterære kvalitetar. I kor stor grad det er tilfelle kan vi gjerne diskutere, men det skal mykje til å avfeie ein serie som om den er verdilaus på ein så openberr måte at det ikkje eingong er verdt å diskutere. (Det må i så fall vere ein Paint-serie på nettserier).
— Knut Robert Knutsen 08/14/09 11:17 #
Jeg synes faktisk at Inga Sætres tegninger er vel så interessante som manusene. Jeg merker at hun fort blir avfeid som “naiv” og “enkel”, men synes hennes personlige uttrykk og stilfulle streker plasserer henne helt i toppskiktet også når det gjelder det visuelle. Med historier som passer helt til streken blir serien en klassiker.
— Gonzales Lund 08/14/09 12:13 #