HEDNINGENS ENDELIKT (10.01.10 )
Herman Hedning slutter i Norge; med et forsinket julenummer der opptrykk er hovedingrediensen.
Egmont legger ned bladet Herman Hedning, som stort sett har vært basert på svenske serier, etter denne utgivelsen. To av hovedseriene, “Herman Hedning” selv, og Patrick Norrmans “Bacon og Egg” kommer ikke med nytt materiale, men derimot to episoder av hver serie fra rundt millenniumskiftet. Ellers er det ikke dårlige episoder som presenteres: HH driver gjøn med rollespill og datavirus, mens i “Bacon og Egg” er det en ny og nydelig nabo, en heller kraftig ost og “Jævelungeringen” som er temaene. Ikke den helt beste måten å avslutte på, men dette skyldes nok at bladet er samtrykk med Sverige.
Det samme er nok årsaken til at serien om den lille dragen “Ragnarøyk” blir kuttet av midt i en lengre historie, som startet i forrige nummer. At redaksjonen henviser til den svenske utgaven er en liten trøst for meg og andre fans av denne serien, de færreste vil nok bestille et årsabonnement på svensk “Herman Hedning” for å få lest slutten av historien.
Ellers forsvinner hovedordspillet i oversettelsen av Mikael Grahns “Illustrert Djevelskap” denne gangen, der “Fantomten” (En Fantom-nisse), “Ånden som gir”, og hans hjelper “G’ran” treffes på Nordpolen. Grahn varter opp med med forvanskede “Nordpol-ord” og replikker som “Det er ikke en hund, det er en isbjørn” hagler. En iskald Fantomet-parodi.
Andre serier i bladet er den lett surrealistiske “Lars & Maxim”, Perscheids “Avgrunnen” og Mikael Grahns stripeserie om datanerden “Silikon-Valle”.
Nedleggelsen var ikke helt uventet for meg, ettersom bladet har gravis forsvunnet fra butikk- og kioskhyllene rundt omkring. Bladet har vært litt vel rølpete iblant, men jeg vil nok savne det litt, spesielt “Ragnarøyk” og “Bacon og Egg”, med sin sans for utforsking av nye måter å fortelle historier på.
Herman Hedning nr. 8/2009
84 sider
36,50 kroner
Egmont Serieforlaget
Fint med en liten gladnyhet på starten av året. Som skribenten selv sier er det overraskende at utgivelsen har holdt så lenge som den har gjort. Så får vi bare håpe at Egmont kan følge opp med å nedlegge enda noen flere uinteressante blader gjennom 2010.
— Gonzales Lund 01/11/10 09:54 #
Ærleg tala, kva er så flott med at eit blad må leggjast ned? Det er ikkje slik at Herman Hedning eller andre slike lefser står i vegen for månadsbladet “Jason” eller liknande. Satsing frå dei store forlaga på seriar som er kunstnerisk interessante men kommersielt marginale forutsetter ein sterk marknad.
Om serier som rettar seg mot “Den gemene hop” ikkje overlever, så vert sjansane dess mindre for at dei vil satse på eksperiment med månadsblad med hovudvekt på tyngre, meir litterære seriar.
Det kan vere at heftet er “gått ut på dato”, sjølv så gjekk eg lei det for ei stund sidan, men der er ikkje grunn til å juble. Ein grunn til å juble hadde vore om dei hadde friska opp innhaldet og kome med meir interessante seriar.
— Knut Robert Knutsen 01/11/10 10:58 #
Det er vel ikke helt sesongen for å tro på julenissen… ;-)
Argumentene om at de store forlagene må gi ut en masse drit for å tjene penger til å gi ut kvalitetsutgivelser holder ikke. De store forlagenes primære ønske er å tjene penger. Punktum.
At dårlige blader forsvinner fra markedet anser jeg kun som positivt uansett. At markedet generelt for dårlige kommersielle serier er synkende er også bare bra. Det generelle markedet for serier ville se mye bedre ut uten all den driten som Egmont og Scibsted spyr ut. Om Egmont med sin pengegriskhet ikke klarer å gi ut tegneserier, finnes det andre forlag som kan gi ut serier. Det er spennende at tradisjonelle bokforlag nå kommer mer på banen i tillegg til klassiske kvalitetsforlag som Jippi og No Comprendo.
Jeg fortsetter derfor å håpe på flere gladsaker om heftenedleggelser fra Schibsted og Egmont i løpet av 2010 :-D
— Gonzales Lund 01/11/10 12:37 #
Utan dei “dårlege” bladene til Egmont og Schibsted ville det generelle markedet vere omlag ikkje-eksisterande. Ei veke med Donald og du har vel overgått dei årlege opplagstalla til Jippi og No Comprendo.
Sjølvsagt er dei store forlaga mest interessert i å tene pengar. Men når dei har tent mykje pengar, så gir dei ut smale men kritikarroste ting for å få “cred” som “kulturskapere”.
Men korleis du kan avfeie det at ein sunn kommersiell marknad er ei forutsetning for satsing på “kunstnariske” og “litterære” seriar samstundes som du seier “velkomen etter” til tradisjonelle bokforlag som no utgir teikneseriebøker, er eit mysterium. Hmm. Lurer på om det at Pondus har låge på toppen av bestseljarlistene for vanlege bøker i årevis no kanskje har noko med det å gjere?
Pondus har overbevist forlagsbransjen om at det går an å tene store pengar på teikneseriar, så lenge ein utgir gode, populære teikneseriar.
Der har vore kvalitetsseriar i omlaup i ganske mange ti-år utan at storforlaga har prøvd å satse særleg på dei. Ei “Vindenes passasjer” bok her og ei “liv på ein anna planet” der og kanskje ein “Indian Summer”, men ikkje noko i nærleiken av det vi ser no. Det er ikkje fordi forlagsbransjen med eitt er omvendt av teikneseriane sine litterære kvalitetar, men fordi der er pengar å tene.
Eit idealistisk forlag kan saktens ofre pengar og overskot og få folk til å jobbe gratis for å få ut gode seriar, men det er mykje lettare når ein kan betale rekningane.
— Knut Robert Knutsen 01/11/10 14:14 #
I min verden tilhører de glorete samlebåndsproduserte heftene i hylla på Rema en helt annen verden enn kvalitetstegneseriealbum. Å tro at det er en automatikk i at de som gir ut disse heftene skal utgi kvalitet så snart de begynner å tjene store penger er like naivt som å tro på at de som produserer det syntetiske smågodtet i hylla ved siden av skal begynne å produsere gourmetmat så snart de begynner å tjene penger… Tiden for å tro på julenissen er over. Man framstår snarere som en nisse selv…;-)
De store bokforlagene kommer fra en bransje hvor seriøsitet og litterær tyngde er noe man tilsynelatende streber etter. Derfor hilser jeg forlag som Cappelen Damm og Aschehoug velkommen i tegneseriemarkedet (Egmont og Schibsted (tidl Bladkompaniets) bidrag til litteraturen er stort sett lite flate og fordummende som deres bidrag til tegneseriene. Dårlig kiosklitteratur.
Ellers framstår du som litt historieløs her. Indian Summer og Vindenes passasjer var begge deler av en samlet satsning i Cappelen på slutten av åttitallet og ikke tilfeldige drypp. Cappelens satsning var nok litt ambisiøs og feilslått og er nok litt av grunnen til at den litterære forlagsbransjen har vegret seg for å ta tak igjen. Jeg tror klimaet er litt annerledes nå. Liv på en annen planet kom faktisk på et kommersielt tegneserieforlag omtrent på samme tid, og er kanskje et eksempel på det du snakker om. Semic hadde tjent penger på kommersielle serier i nesten 30 år og ville satse på noe litt annet (men sikkert ut fra et håp om å utvide målgruppene). Tegneseriemarkedet og konkurransen fra andre medier var dessuten helt annerledes på den tiden. Egmont (Hjemmet) hadde på det tidspunkt tjent masse penger på kommerielle serier i 40 år, men lot det gå ytterligere 20 før de satset på mer “smale” kvalitetsutgivelser for et voksent publikum. Da skjedde det mer i form av en krampetrekning.
— Gonzales Lund 01/11/10 15:18 #
Det er sjølvsagt ikkje automatikk i at dei som tener penger på samlebåndsseriar brukar fortenesten på å utgi kvalitet. Det er derimot automatikk i det at viss dei ikkje eingong klarar å selje samlebåndsprodukt så satsar dei heller ikkje på smalare seriar. Akkurat som det er automatikk i at ein Remabutikk som ikkje klarar å selje nok brød, melk, tobakk, øl og Cola til å gå med overskudd, heller ikkje satsar på gourmetmat.
— Knut Robert Knutsen 01/11/10 15:31 #
Har ikke fulgt med på HH på lenge. Som anmelder nevner har ikke bladet vært det mest merkbare i bladhyllene den siste tiden.
Hva som skjer videre blir spennende å følge med på. Jeg tror nok mest sannsynligvis at det ikke skjer noe spesiellt, at det ikke blir noe nytt blad i hyllene. Da hadde nok det allerede vært der, noe Arne And allerede er.
Selv er jeg litt “bekymret” over at Egmont og Schibsted ikke er mer originale. Det er mye nå som ser ut til å gå på tomgang. Det er selvsagt en selvfølgelighet at de ikke vil legge ned noen av disse bladene, men jeg synes selv at de kunne gjort noen endringer og satset på flere norske serier. Hadde likt å sett en ny, norsk serie i Arne And-bladet i stedet for de samme seriene som var å finne i Larsons Gale Verden.
— Torgeir 01/11/10 18:09 #
Godt nytt år til dere også, ser at diskusjonen endelig er igang igjen, på akkurat samme tema som sist.
“Bacon og Egg” hadde vært en kvalitetsserie dersom den kom på et smalt forlag, her var det mye godt. Men satte “samlebåndstempoet” en bremser på utviklingen i serien.
Gonzo får dessverre ønsket sitt oppfylt når det gjelder flere nedleggelser ifra Schibsted, de legger faktisk ned hele sin svenske avdeling. Noe vil allikevel bestå og Bonnierförlagen kjøper opp datterforlaget Kartago fra Schibsted. Dette blir nå underlagt svenske Semic.
— Øyvind B 01/11/10 18:51 #
Ja, det var en skikkelig gladsak, Øyvind :-)
Spennende hva som skjer med Kartago. De har definitivt mye bra i katalogen.
— Gonzales Lund 01/12/10 09:23 #
Når dette bladet legges ned, er det også et tegn på et “generasjonsskifte” i bladhyllene. Dette er det siste bladet med utenlandsk frontfigur som ble startet på 80- og 90-tallet, nå er det de norske seriene som dominerer.
Forøvrig misliker jeg sterkt uttrykket “samlebåndsserier” om noe som helst. Mange bra serier har vært laget innen avisserier (f.eks. “Krazy Kat”, “Pogo” og “Tommy og Tigeren”), og tilsvarende innen bladserier, (f.eks. Carl Barks “Donald”, “Watchmen” og Jack Kirby’s “Fantastic Four”).
At serieskaperne lager mindreverdige produkter fordi de har en deadline å forholde seg til er tull. Noen greier dette, andre ikke.
— Frank Flæsland 01/13/10 17:16 #
Konstaterer at Flæsland misliker uttrykket “samlebåndsserier”. Selv synes jeg det er ganske treffende. Poenget er ikke at man har en deadline å forholde seg til. Det har jo de fleste. Poenget er hvordan man forholder seg til skapelsesprosessen. De fleste av seriene på det typiske heftemarkedet er produsert på et samlebåndsmaskineri hvor det gjerne er mange personer inne i produksjonen. De har ikke nødvendigvis nær kontakt med hverandre og føler lite ansvar for det ferdige produktet. Og produksjonen har en tendens til å bli gjort kjapt og billig.
Innenfor et slikt maskineri er det nesten helt utenkelig at det kommer ut noen historier med sjel eller tegn til nyskapning. Dersom det en hendte gang skjer vil det ofte bli motarbeidet av redaksjonen fordi de som regel vil motarbeide alt som er annerledes enn det som forventes (det kan innbære kommersiell og økonomisk risiko). Og dersom det mot formodning slipper ut i hefteform vil det dessuten med all sannsynlighet drukne i mengden av all mulig annen drit som finnes der.
Som leser synes jeg også at begrepet “samlebåndsserie” er treffende, ettersom de fleste hefteserier føles nettopp som de er produsert på samlebånd. De ligner en drøss mulig andre serier. Du gjetter sluttpoenget i stripa allerede i rute 1, personene er stereotyper osv osv… For en voksen leser som har konsumert solide doser tegneserier og annen populærkultur blir klisjeene fort utålelige og seriene blir uinteressante og kjedelige.
— Gonzales Lund 01/15/10 09:58 #
Et spørsmål til Ivan: Er det slutt for www.fantomet.org ? Siden ser ut til å være vekk. Kommer i tilfele til å savne den.
— Øyvind B 01/16/10 11:52 #
Hei
Nå er det selvfølgelig ikke jeg som driver “orgen”, så jeg kan ikke si sikkert, men det spøker!!
Hva vil du savne mest derfra? Siden det har gått tregt for KJ det siste året (hvorfor er vel litt personlig), og siden jeg har en litt annen ide med indekser, har jeg prøvd å dekke det meste med www.ipcomics.net.
Men får jeg en liten “liste” på hva du/dere betrakter som “veldig nyttig” så skal jeg snakke med KJ så får vi til noe!!
Ivan
— Ivan 01/17/10 09:23 #
Ser at fantomet.org er oppe igjen. Flott
— Øyvind B 01/21/10 21:58 #